KRISTIANSAND: – Her har jeg ikke vært siden 1963, røper Per Svein Holte, leder av Midt-Agder Friluftsråd, idet vi legger Duekniben for våre føtter.

«1929» står det på vindfløyen, plassert på den 98 meter høye kollen mellom Grim og Vesterveien.

Panorama er ordet. Bedre utsikt over innseilingen til Kristiansand havn finnes ikke.

– Det vil overraske mange at det er et så stort grøntområde her oppe. Og så den utsikten så nærme byen, utbryter lokalhistoriker Normann Liene.

Nå kommer guiden, «Veiviseren», til alle kjente og ukjente friluftsperler i distriktet. Skrevet av nevnte Liene og Erik Peersen, som etter to års møysommelig arbeid har skildret ikke mindre enn 168 lokaliteter: 92 i Kristiansand, 45 i Søgne, 18 i Vennesla og 13 i Songdalen.

De fire kommunene har til sammen over 100.000 potensielle friluftsmennesker.

Opp av ørelappstolen

– Vi håper den skal stimulere folk til å gå ut og bli kjent med nye områder, sier Per Svein Holte fra utgiveren, friluftsrådet.

– Og det skal bety noe for folkehelsa, tilføyer forfatter Liene, som tidligere har skrevet «50 turer i Kristiansand».

Alt for mange friluftsperler er kastet for svin.

Så som Sjøbodviga i Randesund – en førsteklasses, intim badestrand som kom på offentlighetens hender i 2001. – Denne fikk jeg først greie på i fjor, sier Holte, formodentlig svært lokalkjent.

Knapt andre enn de nærmeste naboene bruker denne godt bevarte grønne hemmeligheten.

Parkerer man bilen i Kongshavn er det maks hundre skritt å gå over odden, langs en smal grusvei som virker ganske privat. Den skal være temmelig lommekjent som forviller seg inn her.

– Naboer og andre ser vel helst at slike perler forblir hemmelige?

– Det er nok folk som ikke er så glad for denne boka. Jeg har hørt folk si «Ikke ta nå med alt, vi må ha noe for oss selv», humrer Normann Liene.

Godbit på Kuholmen

Visste du forresten at Kongshavn fikk navnet sitt etter at Olav den hellige angivelig gikk i land her?

– Ikke alle steder gikk Olav den hellige i land, så noen plasser må vi skrive om blomster og fugler. Det blir litt av hvert, forteller lokalhistorikeren.

Rederarving Dag Rasmussen er blant dem som nokså ufrivilling blokkerer for badegjestene.

Men Veiviseren kan føre til at flere finner veien mellom garasjen hans og naboens søppeldunker, over betongkanten og langs en skrent der man må holde seg fast i nettinggjerdet for å berge helsa.

Dette er en av to veier til friluftsområdet ytterst på Kuholmen, en bortgjemt godbit der det er plenty av rom for strandmadrasser når Bertes er fullpakket. Da boligtomtene ble opparbeidet «glemte» man å bane vei for de solhungrige.

Grønn storby

I Friluftslivets år 2005 er det dags for at fotfolket våger seg til andre steder enn Odderøya, Baneheia og Jegersberg.

– Er vi godt forspent med grøntområder i distriktet?

– Ser vi på Kristiansand som storby, ligger vi veldig godt an. Det er store områder tett på befolkningssentraene, mener lederen for friluftsrådet.

«Veiviseren» skal være den mest komplette oversikt over frilufts— og verneområder som er utgitt i hele kongeriket. Hver lokalitet er omtalt i tre emner: Adkomst/tilrettelegging, natur og lokalhistorie. 343 sider med friluftsstoff, pluss et friluftskart.

Et eget kapittel er viet turløyper for rullestolbrukere.

– Det finnes presentasjoner av friområder andre steder i landet også, men ikke så grundig og systematisk beskrevet, bemerker Per Svein Holte.

Veiviseren er trykt opp i 3000 eksemplarer, til en pris på 1,3 millioner kroner. Ifølge friluftsrådet er det deres største satsing siden Helleviga ble utviklet på 1970-tallet.

– Selv om vi selger alle 3000 går vi ikke i balanse, forteller Holte.

Neste prosjekt er å skrive en tilsvarende guide til friluftsperlene i Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes og Lillesand. Den er ventet å bli atskillig tynnere.

vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no