KRISTIANSAND: — Hvis erstatningen på 200.000 kroner kun er en oppreisning for ikke-økonomiske tap, må barnet ha vært utsatt for kolossale lidelser. På den annen side kan et mobbeoffer få ødelagt et helt liv. Hvis barnet er påført en varig medisinsk skade og kanskje også nedsatt ervervsevne, er 200.000 kroner en liten erstatning, sier advokat Ivar Sveen. På oppfordring fra Fædrelandsvennen foretar Sveen en vurdering av kommunes billighetserstatning i forhold til rettspraksis i erstatningssaker. Sveen understreker at han kun kjenner saken fra media. Han påpeker også at det er forskjell på billighetserstatning og saker hvor det er klare krav om erstatning som følge av ansvar. - Hvis mobbesaken i Kristiansand hadde vært behandlet i åpenhet og man hadde anonymisert barnet, kunne man lettere vurdert om kommunen hadde plikt til å betale erstatning i denne saken, om de har vært skvære eller betalt i hytt og pine, sier Sveen.Han var bistandsadvokat for foreldrene til Lena Sløgedal Paulsen som ble drept i Baneheia 19. mai 2000 og prosederte på erstatning til foreldrene etter tap av barnet sitt. - Beløpet på 200.000 kroner i mobbesaken står i et grelt lys i forhold til det kolossale tapet det er å miste sitt eneste barn etter en grotesk voldtekt og drap. Beløpene er selvsagt vanskelige å sammenlikne isolert sett, men erstatningsbeløp skal harmonisere med folks rettsbevissthet, sier Sveen. Dette gjør at han stiller spørsmål ved hva som egentlig ligger bak tallet i denne saken, både for ansvarsgrunnlag og ikke minst om det har vært en forsvarlig saksbehandling. Voldtektsofre får normalt omkring 80.000 til 100.000 kroner i erstatning som ren oppreisning. Det normale nivået på billighetserstatning som ytes av Stortinget i spesielle saker, ligger på 75.000 til 150.000 kroner.