Men få ser henne. Desto flere merker henne. Cathrine Bryne er kvinnen som styrer informasjonsarbeidet til Sørlandet sykehus. Det er hun som finpusser formuleringene til direktøren. Det er hun som forteller hva det er klokt å si. Men dette er bare litt av jobben hennes. I tillegg er Bryne sekretær for styret til sykehuset. Hun er også saksbehandler, rådgiver og leder av en haug med utvalg og utredninger. Bryne er en slags potet på sykehuset. Brukes til alt. Og har problemer med å si nei. Både privat og på jobb. Det er Brynes største svakhet, sier vennene hennes. Det faller i Brynes lodd å rydde etter de andre sjefene, både i offentligheten og på møtebordet.Denne uken har det vært mye å rydde opp i. 39-årsdagen sin på tirsdag startet hun med å styrte ut til postkassen og se hva avisene skrev om karkirurgien. Det var som fryktet. Svart på hvitt så hun gamle kolleger som hun hadde bidratt til å gjøre fortvilet. Det var vondt. Forrige gang det skjedde, da nesten hele Aust-Agder gikk i fakkeltog, snudde flere av hennes gamle kolleger på sykehuset i Arendal ryggen til da de så henne. Nå vet Bryne at denne gangen kan det bli enda verre. Cathrine Bryne er klar over at noen kan oppleve karkirurgien som være eller ikke være for arendalsykehusets framtid. Hun vet at mange vil kunne se på henne som en sviker, som en overløper til arvefienden i Vest-Agder, de som vil grafse til seg alt og la naboen forvitre i brakkvann. Det visste Bryne da hun åpnet avisen på fødselsdagen hjemme i Arendal.Hennes verste anelser ble bekreftet. Sammen med resten av sykehusledelsen ble hun beskyldt for å helle gift i sårene. Fylkessamarbeidet var torpedert. Tilliten var ødelagt. Samarbeidet om Sørlandet sykehus var umulig. Fylkespolitiker Ove Perry Gjerde kalte sine motstandere et ord «som starter på hest og slutter på noe stygt».Det var dette som møtte 39-år unge Cathrine Bryne på hennes fødselsdag.Onsdagens ledermøte tegnet til å bli riktig ille. Så løste arendalslegen Øyvind Wennesland situasjonen ved å gi Bryne en klem i all offentlighet, forteller hun rørt.— Men det er frivillig å være leder, sukker hun. Hun kan takke seg selv. Hun kunne forblitt på gulvet på sykehuset i Arendal som vanlig sykepleier, men har i stedet valgt å la seg dra oppover i sykehusledelsen. Dette er prisen. For hennes lederkollega Tom Schulz ble prisen for drøy. Han trakk seg tidligere denne uka.Men Bryne er helt og fullt overbevist om at hun skal bidra til å bygge sykehuset i Arendal til et spennende sted å jobbe med viktige oppgaver ikke bare for befolkningen på Sørlandet, men med utvalgte kirurgiske oppgaver for hele Helse Sør. Bare kollegene hennes får roet seg, så håper hun at de vil skjønne at skrekkscenariet er feil. Men støyen i media er ikke bare negativ. Den er et tegn på at folk bryr seg om sykehuset, og at alle kan delta i debatten om hvordan sykehustilbudet bør være, mener Bryne. Hun har stor respekt for eksempelvis kvinner som krever eiendomsrett fordi de har strikket sitt sykehus. I likhet med kollegene, er Bryne også selve sterkt preget av kravet til helsepersonell om alltid å yte det beste.- Å si at noe er godt nok strider mot oppdragelsen vår. Nå har jeg lært meg å tenke at innen de rammebetingelsene jeg hadde, leverte jeg det beste jeg kunne. Det kan jeg leve med, sier hun.Det kolleger framhever som hennes aller sterkeste side er at Cathrine Bryne er kjapp til å forstå problemstillinger og til å dra ut hovedpoengene. Hun er analytisk og kjapp i hodet. I tillegg til at hun er særdeles arbeidsom. Og morsom.Cathrine Bryne har vært rådgiver for fylkeshelsesjefen i Aust-Agder, for sykehusdirektørene Bjørn Engum og Anders Rønningen, og er det nå for Jan Roger Olsen. Hun var tett på Engum da han måtte gå på grunn av kodeskandalen. Og hun var tett på Olsen da han måtte fronte drøyt 15.000 austegder i fakkeltog. Da trakk han henne til side og sa: «Jeg vil gjøre deg til ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt.» Bryne visste ikke om hun skulle le eller gråte. Men hun sa selvfølgelig ikke nei til det heller, potet som hun er.I starten ante hun ikke hva det innebar å ha informasjonsansvaret for landets største arbeidsplass mellom Oslo og Stavanger. Men i løpet av året som er gått har hun lært det den tøffe veien. Oppslag som ga henne paniske følelser i starten gir henne nå et lett hevet øyenbryn. Men den siste ukens medieorkan har gitt henne mer enn det. Hun virker sliten. Både hun og resten av sykehusledelsen har denne uken vært skygger av seg selv med grågusten hud. Utad har de stått som saltstøtter. Men det har sin pris.Ingen vet om orkanen kan koste noen av dem jobben. Og nå har altså en av dem hevet inn håndkleet fordi omkostningene ble for store.Da Jan Roger Olsen utpekte Bryne til administrasjonssjef med 490.000 kroner i lønn uten utlysning i fjor, var det flere som reagerte. Sånt brøt med god skikk og bruk og åpenhet i det offentlige. I dag er det neppe noen som misunner henne jobben. Og Jan Roger, som direktøren kalles, har lært seg en lekse eller ti om åpenhet. Han vil at alle beslutninger om sykehuset skal tas i full offentlighet med fullt innsyn i dilemmaer og beslutningsgrunnlag. Ingen ting skal gjemmes under bordet. Så blir det Cathrine Brynes oppgave å håndtere kobbelet av pressefolk og hissige politikere og finne de rette ordene som utrykker sannheten uten å piske opp stemningen. Sist helg brukte hun timevis på å file på formuleringer i saksfremstillingen om karkirurgien. Hvert ord bar i seg muligheten for å utløse krig. Adjektivene måtte veies og drøftes. Krig ble det likevel.Hva hun mener om selve saken, vil hun ikke si et pip om. For Bryne er den fødte diplomat. Utad. I møte med pressen og offentligheten er hun korrektheten selv, vennlig, smilende høflig og saklig. Alltid. Selv om hun er uenig eller synes motparten er en tufs og en tulling. Like høflig er hun. Ingen kan merke på henne hva hun privat måtte mene.Innad er hun visst ikke like høflig. Da forfølger hun sine sjefskolleger med borende spørsmål. Da er hun mer som en ubehagelig klegg som ikke lar direktørene få ro før de har levert fra seg et saksframlegg som tåler offentlighetens lys. Jan Roger har gitt Bryne i oppgave å kvalitetssikre saker som kommer fra sykehuset. Den oppgaven tar hun alvorlig. For ikke alt som lages av utredninger på sykehuset er like godt, mener hun.Kompetansen har Bryne skaffet seg fra flere hold. Hun har vokst opp i et hjem der samtalen rundt middagsbordet ble preget av at begge foreldrene var ledere i helsevesenet. Det ble en sport for unge Cathrine å lese utredninger og forsøke å slå sine foreldre på først å vite hvilke trender som er på vei i helsebransjen. Fortsatt leser hun begjærlig hver nye rapport fra «Senter for medisinsk metodevurdering». Det er få nordmenn som vet så mye om hvor norsk og internasjonalt sykehusvesen beveger seg som Cathrine Bryne. Og ved å ha jobbet så tett så lenge sammen med sykehusledere har hun lært mye av andres feil og suksesser. Egentlig hadde hun tenkt å bli statsviter, men en forelskelse fikk henne til å forbli i hjembyen Stavanger og ta sykepleien. En ny forelskelse brakte henne til Arendal. I 1992 tok hun på seg jobben som avdelingssykepleier på medisinsk avdeling i Arendal. Ikke så lite modig gjort, ettersom hun var avdelingens yngste sykepleier med minst erfaring. Deretter gikk karrieren rett oppover, og hun ble kvinnen bak alle disse sjefende mennene. Før det, på gymnaset, hadde Bryne en periode der hun gikk fra å være nerd til å bli opprører og sjefdemonstrant for alt radikalt. En periode ledet hun Stavanger AUF. Sosialdemokratiske verdier fikk hun inn med morsmelken. Dem blir hun aldri kvitt, og har et nesten religiøst forhold til helsevesenet. Det er folkets eiendom. Det skal ingen få ødelegge. Profitthensyn er noen svineri. Og merkevarebygging lukter vondt. Sykehusene skal gjøre seg fortjent til sitt omdømme i befolkningen, mener hun. Sånt kan ikke kjøpes av glatte reklamefolk. Tillit kan bare bygges på ekte vare, ikke betalte jippoer, mener Bryne. Og da har hun ikke tatt på seg noen liten oppgave, ettersom hun er ansvarlig for å bygge omdømmet til Norges ellevte største sykehus med bortimot 5500 ansatte.Det eneste hun forlanger av dem er at de ikke skal si usannheter i media, og ikke framstille ting slik at de skaper utrygghet i befolkningen. Ellers må fagfolk si akkurat hva de vil for henne. Hun mener de faktisk skal delta i det offentlige ordskifte, men altså med saklighet. En periode var Bryne stolt av at det var lenge siden noen sykehusansatte hadde brukt uttrykket «uforsvarlighet» i media om en beslutning fra sykehusledelsen. Hun hadde lykkes i å oppdra de ansatte. Men det var inntil karkirurgien sprakk. Da Jan Roger utpekte Bryne til administrasjonssjef, var det under forutsetning av at hun skulle ta kurs i lederutvikling. Det gjør hun på Handelshøgskolen i Bergen. Der lærer hun hva det vil si å lede mennesker med høy utdanning og stor grad av selvstendighet. Det lar seg visst ikke gjøre ovenfra og nedad med direktiver. Men hvis modellen skal fungere, fordrer det enighet om mål og visjoner, har hun lært. Så akkurat nå har hun og «Jan Roger og de» noen utfordringer. De skal få 5500 ansatte til å gå i takt mot et felles mål der minst halvparten er uenig i kursen. Bryne sukker. Men gir ikke opp. Hun håper stormen skal legge seg når karkirurgien er ferdig drøvtygd og at sykehuset deretter får sin nye form som folk etter hvert vil enes om. Men før det, blir det noen søvnløse netter og lange telefonsamtaler.Når det røyner på som verst og Bryne snakker i det uendelige i mobiltelefonen hjemme i stua, drar sønnen Martin på 11 fram en plakat der han har skrevet «Tårnfrid» med store bokstaver. Da blir mamma flau og legger på. For en stund. Bryne er det hun kaller «deltidsforelder». Det vil si at hun er skilt og at barna bor annenhver uke hos hver av foreldrene. Det betyr at hun kan jobbe som et dyr den uka barna bor hos faren, og at hun bør jobbe mindre når ungene bor hos henne. Da forsøker hun å dra fra jobben hver dag ca. klokka 16.00, men fortsetter hjemme med bærbar PC og mobil hvis ikke det dukker opp infame plakater fra ungene.Den uka hun ikke har ungene er også da hun skal leve sitt sosiale liv som enslig, ung kvinne. Hadde det ikke vært for karkirurgien, så kan det tenkes at venninnene hadde fått servert indisk mat denne uka. De forteller at Bryne er en kløpper på kjøkkenet. Når hun har ungene, dufter boller og kakao som en sanseliggjort kjærlighetserklæring i det bitte, lille hjemmet på Nedenes. Utenfor står en bulket Toyota stasjonsvogn, innkjøpt i sinne over at hun fortsatt tre år etter skilsmissen kjørte rundt i en for liten konebil som ikke en gang hadde plass til et juletre. Bulken skyldes høy blondinefaktor, ler hun. Årsaken var en mur som sto i veien da hun skulle rygge. Hun tar seg fortsatt i å lure på hvorfor ingen rydder opp utenfor huset hennes, inntil det går opp for henne at det ikke kommer noen for å ta mannfolkoppgavene. De må hun ta seg av selv.Cathrine Bryne er ekte blondine, med et lyst, nesten gjennomskinnelig sart utseende, nærmest med marsipanhud. Hun er den første i sin slekt som har brukt øyensminke. Det var radikalt i et pietistisk stavangermiljø. Nå vil noen mene at hun ikke bare er radikal, men direkte rabiat.Når hun kommer til møter to skritt bak Jan Roger, hender det at fylkespolitiker Ove Perry Gjerde slenger ut: «Har du med deg jentungen i dag og!»I fremtiden er et ikke sikkert at det blir jentungen som går bak. En dag blir nok Cathrine Bryne Kvinnen Som Går Foran. Og da med både lyst hår og øyensminke.