ARENDAL: Det sier lederen i fylkeslandbruksnemnda i Aust-Agder, Tellef Harstveit fra Åmli. Han påpeker at kommunene ikke bare kan fatte vedtak om boplikt på landbrukseiendommer uten å følge dem opp.— Kommunene har ansvaret. Det er ikke alle som er klar over det, sier Tellef Harstveit.Det var Harstveit som foreslo at Landbruksdirektøren skulle fremskaffe en oversikt over mislighold av boplikten i de 15 kommunene i Aust-Agder. At det er registrert 20 eksempler på mislighold, synes han ikke er overraskende.Lederen i fylkeslandbruksnemnda er opptatt av at kommunene kjenner sitt ansvar. Mens det i konsesjonssaker tidligere var slik at kommunene innstilte, fylkeslandbruksstyret fattet vedtak og Landbruksdepartementet var ankeinstans, er avgjørelsesmyndigheten nå flyttet nedover.- Nå er det kommunene som fatter vedtakene, og fylkeslandbruksstyret er ankeinstans. Dermed får vi ikke sakene til behandling uten at avgjørelsene blir klaget inn for oss, sier Harstveit.Fremskritt

Selv om denne ordningen kan skape ulikheter fra kommune til kommune, ser han det som et fremskritt at det blir større lokalt selvstyre. Regelverket og loven er lik, men det er rom for å utøve et visst skjønn. Dermed kan det oppstå ulikheter.- Fylkeslandbruksstyret har ført en restriktiv politikk i konsesjonssakene. Jeg synes vi har lyktes rimelig godt med det, sier han.Det handler om å forvalte de ressursene som ligger i distriktene på en fornuftig måte. Det er potensial for bosetting og sysselsetting. Ressursene må benyttes av dem som bor på stedet. Hvis ikke kan Aust-Agder få en utvikling der de store eiendommene blir eid av folk som bor utenbygds. I Fyresdal har man laget kunstige småbruk for å opprettholde bosettingen i distriktet.Ingen tvang

— Boplikten er ingen tvang. De som kjøper landbrukseiendommer påtar seg ansvar og plikter, det er de klar over. Og da blir det et valg den enkelte må ta, sier Tellef Harstveit.Han peker på at den strenge praktiseringen av boplikten ikke har som mål å skape større bruksenheter ved at jord som fraflyttes legges ut som tilleggsjord. Det er stor rift om gårdsbruk i hele distriktet, og de fleste bruk som kommer for salg omsettes raskt. Dermed fører boplikten til at bosettingen i distriktet opprettholdes.