Hun likner mye på et lite lykketroll, om du skulle være i tvil.På sykkelen har hun to digre, grønne vesker. Midt imellom dem, på bagasjebrettet, skvulper ei halvliters flaske med saft.Dagny er avisbud. Natt til onsdag — på selveste bursdagen hennes - la vi oss på hjul.Klokka er 0300 presis. Som avtalt. Egentlig ville hun slett ikke i avisen. Hun tok et døgns betenkningstid, og ungene klarte å overtale henne.Utenfor Fædrelandsvennens bygg på Torvet er det mørkt. Men ikke stille. Uten biltrafikk og annen støy suser fontenen på Torvet som en hel liten foss.Dagny låser seg inn, haler ut fire digre avisbunker. Med et nødskrik får hun stappet dem ned i veskene. Øvde fingre flerrer stroppene av bunkene. Hun knyter dem i en rull, og sammen med gråpapiret i bunn av pakka går det i søpla.- Det skal ikke flyte av søppel etter budene, det lærte Olav Eldhuset på Fædrelandsvennen oss.Døra låses. Hun står skrevs over den grønne damesykkelen.- Da er vi klar for nattens gjerninger, sier Dagny. I imponerende tempo legger hun nedover Kirkegata, runder vestover Dronningensgate. Første stopp er BUL, vegg i vegg med Henrik Wergelands fødested.Utenfor Paddys velter sykkelen. Den er så tungt lastet at ramma skjelver i knærne, og Dagny var litt uvøren da hun parkerte oppetter husveggen.- Sånt skjer. Godt ikke saftflaska sprakk da den tok asfalten. Hun er barbeint i sandalene, men fryser ikke. Temperaturen er behagelig, selv om små vindkuler varsler at sommeren er forbi.- Da, om sommeren, er det mye folk når jeg sykler rundt. Ingen plager meg. Jeg har mitt å gjøre, de har ofte nok med sitt. Går det for fort, hoier Dagny til fotografen. Som har en hånd på blitzen, en på kameraet og ingen på styret. I tretti år, eller der omkring, har hun holdt det gående som avisbud.- Jeg tror ikke det er tretti. Fevennen vet heller ikke eksakt, de første årene overtok jeg for døtrene da de gikk lei. Nei, ikke skriv tretti år. Men det er mange, mange.Dagny er i perlehumør. Ikke bare fordi hun har bursdag og venter storinnrykk om tolv-femten timers tid. Også fordi hun er i gang med en jobb hun elsker. Hun får flott, gratis trim av de fem-seks kilometrene hver natt - det skulle bli noe henimot et par tusen kilometer årlig. Og så får hun betaling, det er kjærkomment med et supplement til minstepensjonen.Hun kjørte bil før, men da fikk hun mer i parkeringsbøter enn i lønn. Sykkel er best. Den hun har nå, er den beste noen gang. Fire år gammel, tre gir og blank i lakken. Kraftig ramme som tåler en trøkk, det er viktigst.