kristiansand: «{hellip} manglende oppfølging av økonomiforvaltningsrutinene og disiplin i forhold til rammebudsjetter {hellip} har påført fakultetet det akkumulerte underskuddet.» Det er ikke hvem som helst som får denne byråkratspråklige salven fra høgskoledirektør Tor A. Aagedal ved Høgskolen i Agder. Den inngår i dokumentsamlingen foran onsdagens styremøte ved høyskolen, og den omhandler Fakultet for økonomi og samfunnsfag. Der dominerer økonomene, og økonomiprofessor Harald Knudsen er dekanus (faglig leder).«Fakultetet hadde per 31.12.03 et akkumulert negativt regnskapsresultat på (kroner) 8.547.818. Av dette er kun kr. 69.122 opparbeidet før 01.01.03», konstateres det tørt.Med andre ord: HiA-økonomene må vise fram et regnskap for 2003 hvor det røde tallet helt nederst er 15 prosent større enn beløpet øverst — det fakultetet hadde å rutte med da året tok til. «Overforbruk» i offentlig sektor-sjargong.Forklaringene er flere.Nesten halvparten av de 8,5 millionene skyldes en regnskapsmessig avsetning til «konto for faglig utvikling» (KFU). Faglig ansatte i høyskolesystemet får ikke overtidsbetaling. Ofte gir imidlertid ekstra innsats uttelling på den enkeltes eller avdelingens KFU-konto, som siden kan benyttes til å betale for faglige reiser, seminarer eller lignende. Over mange år har altså posten akkumulert seg til over fire millioner kroner. At denne forpliktelsen overfor egne ansatte ikke har vært regnskapsført tidligere, skyldes at HiA benyttet kontantprinsippet i regnskapsføringen ut 2002. Alt som ble bokført, var penger ut og penger inn. Balanseførte forpliktelser og tilgodehavender dukker først opp når regnskapsprinsippet anvendes, hvilket skjedde med virkning fra 2003.- Så tidligere års regnskaper har vist for gode tall, Knudsen?- På et vis. Men vi har jo visst om dette hele tiden. Noe av det går faktisk helt tilbake til ADH-tiden, før høyskolefusjonen i 1994, repliserer dekanus.En annen delforklaring av typen «gammel moro» er knyttet til resultatene for eksternt finansiert virksomhet. Eksterne prosjekter fra før 2003 ble endelig avsluttet i 2003-regnskapet med 1,3 millioner kroner i minus. Igjen: Tidligere års regnskaper har vist for gode tall. Og på nytt kan det konstateres at landsdelens fremste økonomer strever med å få det til økonomisk når de beveger seg ut fra Gimlemoen. Et annet eksempel er satsingen på etter- og videreutdanning gjennom aksjeselskapet Filonova. Det gikk helt galt. Blemmen belaster imidlertid ikke 2003-regnskapet, fordi den ble dekket inn med ekstramidler i løpet av året. «Engasjementene ga imidlertid ikke de inntektene fakultetet hadde forventet og hadde budsjettert med», bemerkes det i styredokumentet. Når kronebeløpene fra de forskjellige delforklaringene er summert, gjenstår 3,7 millioner kroner av de 8,5 millionene som uomtvistelig overforbruk i 2003.- Vi visste hva vi gjorde. Av de rundt 100 personene vi har i undervisningsstillinger, er 20 over 60 år og nærmer seg raskt pensjon. Samtidig står vi midt oppe i en krevende omlegging fra fireårige siviløkonom- til femårige masterstudier, pluss at vi jobber hardt med å få en doktorgradsutdanning på plass. I denne situasjonen har vi valgt å ansette en rekke nye, solide fagfolk - vel vitende om at vi strengt tatt ikke hadde penger, forklarer dekanus Harald Knudsen.I år får fakultetet flere penger å rutte med. Allikevel skal det strammes inn. Den nye kvalitetsreformen gjør det mulig å spare 750.000 kroner i eksterne sensurkostnader, og naturlig avgang vil i liten grad bli erstattet.- Det skal gå greit, selv om vårt fakultet ikke får det vi egentlig mener vi skal ha innen HiA-systemet, pluss at departementet ikke bevilger tilstrekkelig til å betale for omleggingene vi pålegges, fremholder Harald Knudsen.rune.reinertsen@fedrelandsvennen.no