Orkanen traff kyststripen mellom øya Grand Isle og Mississippis munning, vel 100 kilometer sør for New Orleans, og om lag 150 kilometer sørvest for Biloxi i delstaten Mississippi. Ekspertene mente det ville ta noen timer før uværet ville ramme New Orleans for fullt.

I løpet av nattetimene lokal tid var Katrina nedgradert fra styrke fem, som er det kraftigste på orkanskalaen, til styrke fire. Men den var likevel den sterkeste stormen som har rammet USAs kyst mot Mexicogolfen de siste årene.

Meteorologene og lokale myndigheter advarte om fare for en katastrofe av gigantisk omfang. Denne katastrofen kunne komme til å berøre et område fra Mississippi og Alabama i Vest til østkysten av Florida ved Atlanterhavet.

USAs president George W. Bush hadde på forhånd erklært de tre delstatene som katastrofeområder, slik at de raskt kan få nødhjelp fra sentralregjeringen i Washington og bruke egne midler som er reservert til dette formålet.

Noe svakere

New Orleans er den største byen som ligger direkte i orkanens vei. Uværet kan ifølge meteorologer føre til at det faller så mye som 250 millimeter nedbør i de rammede områdene, med bølger opp i åtte meters høyde ved kysten.

Det vil være en kraftig påkjenning for dikene som skal beskytte New Orleans mot flomvann fra Mississippi, som normalt bukter seg i bedagelig tempo gjennom den vakre byen.

Rett etter klokken 09.00 norsk tid mandag lå orkansenteret 113 kilometer sør for Mississippis munning og vel 200 kilometer fra New Orleans. Byens ordfører Ray Nagin sier det er fare for at dikene rundt byen ikke vil tåle presset fra orkanen.

Hundretusener av mennesker var mandag på flukt fra områdene det var ventet at Katrina ville ramme.

– Denne orkanen er så farlig at det ikke er til å unngå at den vil kreve dødsofre, sa Michael Brown i USAs nasjonale katastrofemyndigheter.

Tvungen evakuering

Etter at evakueringsordren ble sendt ut var det en jevn strøm av biler ut av New Orleans på motorveiene nordover og i vestlig retning. Utover ettermiddagen søndag forlot gjennomsnittlig 15.000 biler New Orleans hver time.

De lokale myndighetene i den kjente jazzbyen frykter at områder i gamlebyen vil bli satt fire til fem meter under vann. Rundt 30.000 mennesker hadde mandag formiddag norsk tid søkt ly i byens fotballstadion Superdome.

Barer og smårestauranter langs Bourbon Street i gamlebyen som aldri stenger sine dører, var mandag morgen lukket, og alle vinduer var spikret for. Men hvis dikene svikter, er det ikke noe som kan redde kulturminnene i The French Quarter.

– Jeg er ikke så redd for vinden, det er vannmassene jeg frykter, sa Cray Bruce da han stoppet ved en bensinstasjon på vei vestover til Texas.

Forlatt spøkelsesby

Louisianas viseguvernør Mitch Landrieu opplyste natt til mandag at nasjonalgarden har sørget for vogntog med mat og drikkevann til de mange som har søkt tilflukt i Superdome, som ligger like ved det franske kvarter.

Men all ferdsel i den vanligvis så livlige New Orleans på et lavmål og gatene var stort sett folketomme. Det er ikke kjent hvordan byens myndigheter vil reagere mot dem som nekter å forlate sine hjem og flytte ut av byen.

Ifølge politiet var det sporadiske tilfeller av plyndring, men alle forsøk på hærverk av enhver art ville bli hardt straffet. New Orleans har ikke vært direkte rammet av orkaner siden 1965, da Betsy traff med full tyngde og førte til at deler av byen ble satt under vann.

Evakueringsvarslet som Louisianas myndigheter har sendt ut, omfatter kyststrekningen fra Morgan City noen kilometer vest for New Orleans og hele kyststrekningen østover, inn i Mississippi, Alabama og Florida.

– Orkanen Katrina er en drapsmaskin og det vil med sikkerhet gå med menneskeliv før det hele er over, sier ordfører A.J. Holloway i Biloxi i delstaten Mississippi. Han og byens 46.000 innbyggere frykter at turistene skal svikte de kjente spillekasinoene i byen. (©NTB)