Det er lørdagskveld i staten Tennessee.

Og i kveld har hver en cowboy tatt seg fri.

Slik sang Arne Bendiksen en gang i det forrige århundres ønskekonserter. Men sånn er det fremdeles i Tennessee. Vi har sett det.

Og vi vet nøyaktig hva cowboyene gjør — i alle fall i Nashville.

De går til Tootsies.

Eller til Legend's Corner. Eller til en annen av de mange røffe pubene som byr på levende musikk. Sprell levende - både med og uten steelguitar.

På scenen hos Tootsies står for eksempel unge Chris Jansen med sin gitar og sine medmusikanter, slår an velkjente, drivende akkorder og går dypere ut enn selveste Johnny Cash:

«I hear that train a-commin', it's rollin' around the bend. And I ain't seen the sunshine since I don't know when{hellip}»

Cowboyene lammes et øyeblikk i høyrearmene, der de holder fast om Budweiser- og Miller-flaskene. Så sukker alle dypt av velvære, inhalerer musikken og rister løs mens flaskene igjen beveger seg langsomt opp mot tørste cowboystruper.

De er stilige, disse cowboyene, uansett hvilket yrke de har til daglig. De hvite hattene sitter som limt på dem, mens de dovent glir langs de lange bardiskene og bestiller både mer øl og mer av Tennessees egen berømte bourbon, Jack Daniel's. Noen få har sort hatt, gjerne kombinert med lang sort jakke og velpussede boots. Sånt gir enormt dametekke på bar i Nashville.

Vi som ikke har cowboyhatt, synes for øvrig at det er helt ålreit bare å stirre på veggene inne på Tootsies. For det er der musikkhistorien sitter.

Willie på bakrommet

Der er det alskens bilder og plakater, innrammede plater samt en enorm samling portretter av countrymusikkens mange legendariske utøvere, gjerne med signatur. For her har de vært alle sammen, fra Kris Kristofferson, Faron Young, Tom T. Hall, Mel Tillis, Roger Miller, Webb Pierce, Waylon Jennings til Patsy Cline. Samt Willie Nelson - og det var nettopp her han startet sin enestående sangkarriere. Det sies at han bodde på bakrommet i lang tid, ganske så kummerlig, og sang kun for mat og drikke.

I dag står håpefulle artister i kø for å opptre på musikkpubene i nederste del av den meget brede gaten som naturligvis heter Broadway. På Tootsies er det to scener, og her begynner musikken tidlig på formiddagen og fortsetter til sent på natten. Utøverne lever kun av tips fra publikum, og ved jevne mellomrom blir ei bøtte sendt rundt. Sånn sett kan det bli dyrt å tilbringe mesteparten av ettermiddagen og kvelden her. Men det er verdt hver eneste dollar - og mer verdt blir det ettersom kveldsmørket stiger på og promillen stiger.

Og en dollar må de også gjerne få, de som ikke har kvalifisert seg til opptreden på pubene, men som frister tilværelsen med gitar og sår sangstemme på fortauet utenfor.

De gamle husene med underholdningstilbudene nederst i Broadway, skal være fredet. Bak dem reiser det seg moderne skyskrapere, og rett opp i gaten krasjer den gamle arkitekturen med Gaylord Entertainment Centre, et hypermoderne gigantbygg med plass til 19.000 tilskuere når det arrangeres konserter med de virkelig store kanonene - Willie Nelson inkludert. Her har Rolling Stones opptrådt - samt Cher og Rod Stewart. Men mest brukes bygningen til sportsaktiviteter.

Les resten av saken og se de flotte bildene i lørdagens papirutgave av Fædrelandsvennen!