Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med PISA-undersøkelsen om 15-åringers skoleferdigheter (Programme for International Student Assessement). OECDs hovedansvarlige for PISA-undersøkelsen, tyskeren Andreas Schleicher, presenterte dette funnet og andre fakta om undersøkelsene for norske utdanningsbyråkrater i Oslo sist uke.

– Det er en stor grad av sammenheng mellom kunnskapsnivå i matematikk og inntektsnivå senere i livet. Det samme gjelder for lese— og skrivekunnskaper. Det er mange som mener at skolen må legge større vekt på å lære elevene sosial kompetanse, men det er vanskelig å lære barn sosiale ferdigheter hvis de ikke har grunnleggende kunnskaper i bunnen, sier Schleicher til NTB.

Strukturere verden

Han understreker at matematikk er et verktøy for å forstå og strukturere verden, og at gode mattekunnskaper ikke er noe hinder for sosial kompetanse slik myten tilsier.

– Det betyr ikke nødvendigvis at skolen skal bruke mer tid på matematikkundervisning, men at tiden bør brukes mer effektivt. Lærernes holdning har mye å si. Betrakter de matematikk som død kunnskap i stedet for et verktøy, blir også undervisningen død, sier han.

Reformer

De seks landene som scorer høyt på kunnskapstestene og etter OECDs vurdering har gjennomført vellykkede utdanningsreformer, er Canada, England, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. En egen undersøkelse om disse landenes skolesystem ble gjennomført for å prøve å finne ut hvorfor de lykkes.

Noen gjennomgående trekk et at de har innført spesifiserte utdanningsstandarder, stort selvstyre for skolene, et nasjonalt system for evaluering av utdanningen og sentrale kunnskapstester.

– I mange land hvor skolene har stort indre selvstyre, er det likevel liten forskjell på elevenes kunnskapsnivå fra skole til skole. Man skulle tro land med lite sprik i kunnskapsnivået hadde et veldig sentralstyrt skolesystem, men slik er det ikke, sier Schleicher.

Middelmådig

Schleicher mener norske 15-åringer gjør det langt dårligere enn man skulle forvente i matematikk.

PISA-undersøkelsen som ble lagt fram i fjor, viser at det har vært en faglig tilbakegang både i matematikk, naturfag og lesing fra 2000 til 2003. I matematikk ligger Norge omtrent på OECD-gjennomsnitt, i naturfag langt under og i lesing litt over. Problemløsing er et nytt testområde, og her ligger Norge under

OECD-gjennomsnitt.

Norske elever rapporterer også om mer bråk og uro i klasserommet enn de fleste andre elever, og lærerne mener det er det største hinderet for læring.

Burde vært bedre

– I forhold til Norges utdanningsnivå, økonomiske nivå og ressursbruk i skolen, ville man forvente et mye bedre resultat enn middels i matematikk, sier Andreas Schleicher.

Han mener det er overraskende stor forskjell mellom Norge og Finland, tatt i betraktning at de to landene er ganske like når det gjelder styresett, skolesystem og befolkningens utdanningsnivå. Finland er helt i toppen på alle PISA-undersøkelsene.