«Islandshesten er kommet hjem»

Da Island ble bygd på slutten av 800-tallet, ble hester fra Vest-Norge tatt med til øya vest i havet. Slik sett er islandshesten ganske mye i slekt med fjordingen. Islands isolasjon og harde livsbetingelser har så holdt rasen rein, og utviklet den til dagens suverene ridehest — like pålitelig for barn som for voksne.- Nå har Islandshesten kommet hjem igjen, sa Vigdis Finnbogadottir da verdensmesterskapet for islandshest for noen år siden ble arrangert i Seljord. Og det har den så definitivt gjort, vel 1100 år siden den dro i vesterveg. I Norge er det i dag rundt 6500 islandshester. Og bestanden er raskt økende. Tilveksten er årlig på mellom 400 og 500 hester.Inge Kringeland i Grimstad er en av 2400 sannsynligvis svært lykkelige medlemmer i Norsk Islandshestforening som består av 33 lokallag.«Gjør livet til en fest - ri islandshest», lyder en entusiastisk reklametekst fra en av islandshestens forkjempere. Men Inge Kringeland har knapt tid til å ri. Han driver først og fremst med oppdrett. Og rundt 30 islandshester å ta hånd om gir utvilsomt nok beskjeftigelse for en som også er organisasjonssekretær i Norges Bondelag. - Det begynte egentlig med noen hester som jeg overtok etter min far for snart 10 år siden. Egentlig hadde jeg en plan om at jeg skulle trene disse hestene og selge dem - og så ferdig med det. Men så har jeg i grunnen alltid vært interessert i avl, og har utdannelse innen husdyravl fra Landbrukshøgskolen. Så nå er de åtte-ni hestene som jeg begynte med og skulle selge, snart blitt til 30.At hans interesse for islandshest er stor og ekte, går fram også av det faktum at han må leie både gård og grunn til hestene sine. Slåttemarka er også litt spesiell.- Jeg bruker å si at når mine hester flyr så fort, kommer det av at de går på flybensin, ler han. Inge Kringeland høster nemlig graset på flyplassen på Kjevik og transporterer det som rundballer til Grimstad. - Men fôret er selvsagt helt reint, legger han til for sikkerhets skyld.Islandshesten har tykk, vannavstøtende vinterpels som egner seg for uteliv. Det er da heller ikke vanskelig å se at de trives i snøen, der de koser seg med matfatet - rundballer fra Kjevik. - Det er utrolig hvor mye en hest kan ta til seg. De kan ete 18-20 timer i døgnet, forteller verten.- Islandshester er også veldig sosiale dyr. De trives i flokken. Og når de har valget mellom å være inne eller ute, foretrekker de som regel å ligge ute.Noe helt vanlig medlem av Norsk Islandshestforening er Inge Kringeland heller ikke i en annen forstand. Han er han nemlig avlsleder på islandshest i Norge.- Jeg synes det er spennende å tenke litt langsiktig og prøve å få fram en stadig bedre hest. Etter hvert har Inge Kringeland derfor skiftet ut hoppene som han overtok etter sin far, med hopper innkjøpt fra Island. Og så har jeg prøvd å bruke det beste av hingster, sier han.Det beste av hingster i dette tilfelle vil si Skorri fra Bløndos. De ble importert fra Island i 2001 og har siden vært i Inge Kringelands varetekt. - Jeg følte at det var noe spesielt med denne hingsten, og det har jeg fått rett i. Skorri rangeres nå som den nest beste av alle i hele verden. Og da blir han sammenlignet med nesten 200.000 andre hester, sier Inge Kringeland med stolthet i røsten. Og det har han lov til som medeier i «sølvhingsten». Den andre eieren er Maria Eilisdotter som bor i Nord-Norge.Skorri har lang og fin hals, og hodet høyt hevet som om han vet at han er noe til kar. Manen er lang og praktfull, noe som er viktig med islandshester. Og selv om manen henger ned foran øynene, forsikrer Kringeland at han ikke har noen problemer med å få øye på «damene» når han er på jobb.- Han ser så han klarer seg. Han hadde vel ca. 40 hopper i fjor!Skorri er utvilsomt av god islandsk familie. Mor er av Islands beste avlshopper. Faren er unik og veldig populær. Vanligvis koster en bedekning på Island fra 3000 til 5000 kroner, men for denne ene hingsten er prisen 35.000 kroner!- Prisene er nok på vei oppover Skandinavia, også - og kan på sikt koste 10.000 kroner, mener Kringeland.Kvaliteter det legges vekt på i bedømningen er blant annet mor og fars egenskaper, eksteriør og evnen til å utføre de forskjellige gangartene - om hesten har flotte bevegelser. Islandshesten har bevart urhestens gangarter. Foruten de kjente gangartene skritt, trav og galopp behersker Islandshesten i tillegg tølt og pass. Pass er en tre-taktig bevegelse der samsidige ben forflyttes samtidig framover. Tølt er en høyt skattet gangart, en firtaktig gangart beskrevet som «flygende skritt». - Karakteristisk for tølt er at da beveger hesten seg på en måte som gjør at ryggen er helt rolig. I demonstrasjoner tar rytteren gjerne med seg et glass vann når han rir, og så er vannet i glasset helt stille fordi bevegelsene er så myke. Det er en utrolig måte å ta seg fram i terrenget på, forsikrer Kringeland.Det er imidlertid ingen feil om en islandshest har bare fire gangarter. Det er hestens bygning som avgjør om den får fire eller fem gangarter, det vil si om den har passgang eller ikke.- Det mest interessante ved avl er imidlertid hestens eller hoppas evne til å gi gode avkom, sier Kringeland.Det unike med Skorri er at den har gode foreldre - den er av edel stamme, har flotte gangarter og en flott bygning. Og ikke minst gir han veldig, veldig gode avkom. De aller beste hestene på Island i generasjon 2003, var avkom etter Skorri. Og av de seks føllene Kringelands hester fikk i fjor, var fem etter Skorri.Til nå er det en god del hoppeeiere, mest fra Sørlandet, som har gjort bruk av den 12 år gamle hingsten, men etterspørselen øker. Til sommeren skal den til Sverige. Kanskje blir det også aktuell med en liten gjesteopptreden i Danmark også. Han er naturligvis svært glad for de gode resultatene etter Skorris innsats. - Dette betyr svært mye for min hesteavl, fordi jeg dermed har tatt et stort skritt framover ved bruk av denne hingsten de siste åra, sier han.En viktig medspiller for oppdretteren er dyrlegen. Og samtidig med Fædrelandsvennen er veterinær Bjørg Siri Svendsen fra Sørlandets Dyreklinikk kommet til gårds - med sprøyte. Hestene må vaksineres, mot hestehoste og stivkrampe. De tar nålestikkene med stor ro, og kan slik sette være et eksempel for mange tobeinte.Dyrlegen viser seg forresten å være en sann entusiast som jobber utelukkende med hester.- Jeg synes det er spennende med alle typer hest, men det er jo mye islandshest på Sørlandet. Jeg synes det er fascinerende dyr å jobbe med. De er sårbare - ikke alltid så lett å finne ut av, men samtidig full av kraft. Det er utrolig artig! Og når du først er fasinert av hest, er dette en jobb som jeg ikke kunne tenke meg å være foruten, forsikrer hun.Og sannelig har ikke dyrlegen skaffet seg hest selv også, på småbruket heime i Høvåg.- Det er en form for galskap, men det er en sunn form for galskap - i motsetning til mye annet, ler Bjørg Siri Svendsen.Oppdrett av islandshest er ellers et langsiktig arbeid. - Det er også et dyrt arbeid. Vi begynner ikke å trene hestene før de er fire år, eller kanskje nærmere fem. Det arbeidet gjør jeg ikke sjøl. Enten setter jeg bort hesten eller leier inn folk, sier oppdretteren.Å sette navn på en islandshest, er heller ingen enkel sak. - Det er lettere å få døpt en unge i Den norske kirke enn å få navn på en islandshest, påstår Kringeland. Navnet skal være islandsk, og det skal fortelle noe om hesten. Derfor har han en hest som heter Tvista, fordi den har to stjerner. Fostra har fått navnet sitt fordi hun var fosterbarn, mens Steinvør har gråsteinsfarge.På Island er det også streng kontroll med omsetningen av islandshester. Dersom en utlending vil kjøpe en god islandshest, plikter eieren å annonsere salget i et lysingsblad. Og da har islendinger forkjøpsrett!Den eldste islandshesten som vi kjenner til, døde i fjor. Da var den 57 år! Det er helt unikt, men en levealder på 30 år er vanlig. Og hoppene får ofte føll til de er 25 år.- Gemyttet er noe av det mest unike med islandshesten. Kjennetegnet er at den har et utrolig godt gemytt og er veldig samarbeidsvillig. Hestene er veldig positive til å bli trent og ridd. Det gjør at folk som kommer inn i islandshestmiljøet gjerne blir værende der, sier Inge Kringeland.Selv er han utvilsomt der for alltid.