Det er blant de nært forestående endringene som ventes når det Frp-styrte samferdselsdepartementet svinger veipolitikken inn på kursen de har varslet siden de overtok i 2013. Selv om bompenger står på Frps fy-liste, blir de ikke fjernet, men antall selskaper blir redusert fra dagens om lag 50 til tre.
— I et brev som nå går ut til fylkeskommunene anbefaler vi tre selskaper, opplyser statssekretær Bård Hoksrud til Fædrelandsvennen.
Landet blir sannsynligvis inndelt i øst, vest og nord, og Agder-fylkene kan havne i vest.
— Strukturen er ikke spikret, og det kan bli endringer. Det kan også bli fem selskaper, og det vil vi avgjøre i dialog med fylkeskommunene, sier Hoksrud.
Mer til vei
— For bilistene vil det føre til at mindre av bompengene går til administrative kostnader og mer til vei, sier Hoksrud.
— Tanken er at det skal bli billigere å kreve inn pengene, men vi vil nok se på om det er mulig å redusere takstene på noen strekninger også, legger han til.
Hvilke strekninger som skal bygges de nærmeste årene, ligger i hendene på det lenge annonserte statlige veiselskapet. Tanken er å bygge ut lengre strekninger raskere, og selskapet vil få store konsekvenser både for veiutbyggingen og Statens vegvesen.
På et videooverført informasjonsmøte fra veidirektøren til veivesenets regionkontorer, ble de ansatte nylig informert om hovedtankene rundt veiselskapet som vil ligge i stortingsmeldingen som er ventet før sommeren.
I grove trekk er det tenkt at hovedstrekninger på E 6, E 18 og E 39 er kandidater til å sortere under veiselskapet, mens Statens vegvesen tar seg av utbygging i byene. Forretnings- og finansieringsmodellen er ikke helt på plass, men i tillegg til å få bompenger og statlige midler, vil selskapet også kunne ta opp lån.
— Konklusjonene er ikke klare, men de er nært forestående, sier Bård Hoksrud.
100 milliarder
Det nye infrastrukturfondet som skal bygges opp til 100 milliarder kroner, teller nå 70 milliarder, og avkastningen herfra sluses inn i statsbudsjettet.
— Hittil har vi brukt pengene til vedlikehold, men vil se på om de skal vris over til investering, sier statssekretæren.Veiselskapet skal være operativt fra 2016, men får om kort tid et interimstyre som vil være med å legge premissene.
Det arbeider i dag mellom 6000 og 7000 i Statens vegvesen, og Hoksrud kan ikke si hvor mange ansatte veiselskapet vil kreve.
— Det er for tidlig å si. Det avhenger blant annet av om veiselskapet i tillegg til planlegging og utbygging også skal stå for drift og vedlikehold, sier han.
Men at de vil hente folk fra veivesenet, er klart:
— Ja, det vil vi helt sikkert gjøre. Det er folk som sitter på kjempekompetanse, og det vil jo også bli veldig tett samarbeid mellom veiselskapet og veivesenet, sier han.
Kristiansand er blant byene som ønsker seg administrasjonen for selskapet:
— Ja, mange ønsker seg det, men den avgjørelsen er heller ikke tatt, sier Hoksrud.
- Spennende for regionen
— Det nye veiseskapet er utelukkende spennende og viktig for regionen.
Det sier regionvegsjef Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, region sør.— Vi ser det som veldig positivt at det kan bli raskere utbygging av kritiske strekninger på veinettet, sier han.
Håp om E 18-start i 2016
Region sør har om lag 1200 ansatte, men det er i dag ikke klart hvor mange av dem som eventuelt kan gå over i det nye selskapet. Heller ikke hvor mange veivesenet selv vil trenge i sine rekker.
— Det er mange avklaringer som gjenstår, men jeg er overbevist at dette vil gjøres på en god måte, sier Davik.
— Nå får vi et nytt verktøy i verktøykassen som kan bidra til en kjappere utbygging av E 18 og E 39, mener han.