-Alderen! Det er den eneste grunnen. Hadde jeg kunnet fortsette i to år i stedet for fire, hadde jeg gjort det!
Slik forklarer Einar Halvorsen (70) hvorfor han gir seg, og det er definitivt ikke med lett hjerte:
— Jeg har et sterkt samfunnsengasjement og trives så vanvittig godt, sier den tidligere Venstre-mannen som etter 37 år i næringslivet gikk til i Høyre i 2007. Arendals ordfører har han vært siden 2011, og han elsker det:
— Vi har et fantastisk demokrati, nærmest jubler den forhenværende banksjefen. Han sier overgangen fra næringslivets kjappe beslutninger til politikkens seige prosesser var stor, men det får man tåle:- Det hender jeg synes det går litt langsomt når 39 personer i bystyret skal uttale seg om en rundkjøring, men da sier jeg til meg selv: «Einar, vi har et utrolig flott demokrati med engasjement og deltakelse, og det må vi ta vare på!«
Han ser med bekymring på at mange nå velger bort politikken:
— Jeg tror demokratiet er i ferd med å miste en generasjon, særlig de som nå er i 30-40-årene, sier han og viser til at par der begge jobber gjerne prioriterer andre ting.
Clinton og Reagan
— Det er også mange fra næringslivet som ikke er villige til å engasjere seg i demokratiet. Av 39 representantene i Arendal bystyre jobber flertallet i offentlig sektor eller er pensjonister, og det er høy gjennomsnittsalder, sier han.
Den snittalderen skal ikke han bidra til å heve:— Ordførerrollen er krevende med høyt tempo og 60-70-timers arbeidsuke, og skulle jeg ta en periode til, ville jeg være 75 når jeg gikk av.
— Hillary Clinton kan bli USAs president i en alder av 69?
— Jada, og Ronald Reagan satt til han var 79, men jeg tar et livsvalg nå. Jeg hadde nok klart tempoet og arbeidsmengden i to år til, men fire er jeg usikker på.
Når Einar Halvorsen ser tilbake på sine fire år som ordfører, svarer han kontant «nei» på om det er noe han angrer på.
Skjørt flertall
— Men jeg hadde nok ønsket meg et litt mer robust flertall å jobbe med, sier han og sikter til bruddet med Frp i desember 2013, og partioverganger og utmeldelser som har herjet arendalspolitikken i mer enn én periode.
— Det er for mange som driver med ren populisme, mener han.
Selv har han også partioverganger på rullebladet, for han var opprinnelig Venstre-mann, og deltok på det legendariske landsmøtet på Røros i 1972, da EU-tilhengerne brøt ut og gikk til Det Liberale Folkepartiet. Dit gikk Halvorsen også, men takket for seg da partiet ble absorbert av Venstre igjen.
Så det er en lyseblå Høyre-mann som fortsatt støtter det kontroversielle vedtaket som ble gjort med 21 mot 18 stemmer da Arendal som første kommune i landet innførte tiggeforbud i fjor:— Men siden det ikke blir et nasjonalt forbud, skal vi ta saken opp igjen nå i vår, sier han.
Ellers er han utrolig stolt over Arendals utvikling de siste fire årene, og merker at ungdom nå flytter tilbake til en by som er blitt bedre å bo i.
Og det rykker kraftig i den politiske muskulaturen ved tanke på alt han ikke skal være med på:
— Vi får jo kommunereformen. Utrolig spennende! sier han, og ser kommende konflikter mellom fornuft og følelser når økonomi skal veies opp mot tilhørighet.
Nei-general
Selv var han i 2011 nei-general i kampen mot sammenslåing av Agder-fylkene. Nå ser han større på det:
— Jeg visste det ville komme en regionreform, og en fylkessammenslåing den gangen ville bare skapt masse utgifter og frustrasjon. I mitt bilde vil Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark være en god region, sier han.
Men det får han ikke være med på å bestemme, selv om han forsikrer at han vil videreføre sitt samfunnsengasjement gjennom ulike verv. Ikke minst blir det vanskelig å holde seg borte fra Arendalsuka der han i kraft av å være ordfører også er leder av rådet.
— Det blir beinhardt. Jeg kommer til å luske i bakgården hver gang de har møte, ler han, og tilføyer:
— Men kanskje jeg kan jobbe på dugnad?
Hun ønsker å fortsette som ordfører
— Grunnen til at jeg ønsker å fortsette er veldig enkel: Jeg elsker denne rollen! Det er et utrolig stort privilegium å få være den øverste folkevalgte.
Ordfører Janne Fardal Kristoffersen (44) i Lindesnes har ikke et øyeblikk vurdert å la være å stille til valg i september. Etter åtte år som varaordfører suste hun inn i førersetet da Høyre i Lindesnes doblet oppslutning fra 13 til 26 prosent i 2011, og der vil hun gjerne bli sittende om velgerne lar henne få lov.— Politikk er så spennende, sier hun, og ramser lynraskt opp hele smørbrødlisten fra rusomsorg via næringsutvikling til kommunesammenslåing. For disse sakene står hun gjerne på langt utover ordinær arbeidstid:
— Det er patetisk å klage over at det tar mye tid. Dette er en rolle man frivillig tar på seg, sier hun.
Lindesnes sto på den beryktede Robek-listen over kommuner i økonomisk ubalanse da Fardal Kristoffersen overtok, og å bli strøket fra den, er det hun er mest fornøyd med å ha fått til:
Slukøret
— Vi måtte slukøret innføre eiendomsskatt for å klare det, medgir hun. Men den medisinen gjaldt bare i 2012 og 2013, og nå er skatten borte.
— Var det ikke fristende å beholde den?- Det er alltid kjekt med mye penger, med Lindesnes har mange innbyggere med lave inntekter, og det er ikke min oppgave å påføre flere problemer på folk som sliter fra før. Jeg kan ikke garantere at det aldri vil bli behov for den igjen, men målet er definitivt å klare seg uten, sier hun.
— Men vi må gjøre tydelige prioriteringer, og gode tilbud til innbyggerne er mye viktigere enn flotte bygg, understreker hun.
For omsorg for innbyggernes ve og vel er det som driver henne, og topplassering for god eldreomsorg, livsgledesykehjem, terapibasseng, hverdagsrehabilitering, flere lærlinger og bedre innhold i skolen er noen av de lokale triumfer hun selv noterer på sin politiske blokk.
Ny allianse
Men den politiske alliansen er endret, for mens hun selv var varaordfører med KrF på toppen, er det båndet nå brutt, og Høyre har valgteknisk samarbeid med Venstre og Pensjonistpartiet:
— Det ble tydelig at vi og KrF ønsket ulike retninger på flere områder, sier ordføreren, og berømmer samarbeidet både med andre partier og med rådmannen som hun skryter opp i skyene:- Samarbeidet er tuftet på respekt for hverandres partipolitikk, og selv om vi har tøffe budsjettrunder, kommer vi fram til gode omforente løsninger. Jeg har enormt stor tro på samarbeid både mellom partier, og mellom politikere og administrasjon, sier hun.
Nye kommunegrenser
At det snart blir mer enn bare samarbeid mellom kommunene også, ser hun lyst på. Reformen er nødvendig:
— Samfunnet er i stadig endring, og da er det viktig å ha politikere som er foroverlent og ikke sitter og streker med begge beina, sier hun. Før sommeren skal Lindesnes, med knappe 5000 innbyggere, bestemmer hvem de ønsker å gifte seg med.
— I 2019 stiller du kanskje til valg i Mandal?
— Det skal du ikke se bort fra, ler hun, men presiserer at hun ikke tar det som en selvfølge å bli gjenvalgt til høsten:
— Det er ikke opp til meg, men til velgerne. Tillit er ikke noe man har, men noe en får gjennom å vise seg verdig til den, presiserer hun.
— Samtidig er det viktig ikke å bli seg selv nok, og se at det er sunt med et skifte innimellom. For meg er det ikke viktig å reise monumenter. Hvis jeg den dagen jeg må gå av vet at jeg har gjort det jeg kunne for at innbyggerne skal ha det godt, er jeg fornøyd.