Fredag legger næringsminister Monica Mæland (H) fram regjeringens lenge bebudede maritime strategi der rammevilkårene for den maritime næringen i Norge blir gjennomgått.

Under et besøk i Bergen onsdag slapp Mæland gladnyheten om at hun vil foreslå at nettolønnsordningen for sjøfolk heretter også skal omfatte seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich og Sørlandet.

Nettolønn

– Vi anbefaler at disse seilskutene omfattes av samme nettolønnsinnretning som Hurtigruten har i dag. Det vil gi dem anledning til å utvikle og utvide sin arbeidsplass for maritim utdanning. Det er viktig for oss, sier Mæland til NTB.

Næringsministeren sier tiltaket vil koste mellom 10 og 15 millioner kroner, og må avklares med ESA. Hvilke andre tiltak hun kommer med for maritim næring, vil ikke statsråden si noe om før fredag.

– Vi skal legge fram en samlet og framtidsrettet politikk for denne sektoren som sysselsetter 112.000 mennesker og har en samlet verdiskapning på 175 milliarder kroner, sier Mæland.

Oppmykning

Det såkalte fartsområdeutvalget har sett på hvordan reglene for skip i NIS— og NOR-registeret kan endres for å stanse utflaggingen til utlandet. I fjor høst foreslo utvalget å fjerne taket i nettolønnsordningen som kompenserer rederier som bruker norsk mannskap på konkurranseutsatt fart i norsk farvann.

Utvalget tok til orde for en oppmykning av reglene for norskregistrerte skip. Flere fagorganisasjoner frykter at lønnsvilkårene for sjøfolk kan bli dårligere og at norske ansatte kan bli byttet ut dersom forslagene følges.

Mæland møtes også av store forventninger fra næringen som rammes hardt av oljeprisfall og kutt i leverandørindustrien.

– Kuttene fra de store aktørene som Statoil skyves rett ned på rederier, verft og utstyrsleverandører. Dette er virksomheter som mer enn noen andre næringer i Norge merker effektene av oljeprisfallet, sa daglig leder Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest til Sunnmørsposten i forrige uke.

Vil utfordres

Flere aktører har forventninger til at den maritime strategien vil inneholde tiltak for å satse på såkalt grønn skipsfart. De aller fleste av verdens 57 skip som går på flytende naturgass (LNG) er norske. Norske teknologimiljøer er også langt framme i utviklingen av batteriteknologi for skip.

– Bransjen vår ønsker å bli utfordret til å bli grønnere, til å satse på miljøvennlig teknologi. For at vi skal bli ledende på dette og samtidig beholde vår konkurranseposisjon, må det offentlige komme på banen, sier Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime Cleantech til Vest 24.