Selv om det er rikelig «å gripe fatt i» før undertegnede setter ut på et 42 km langt skiløp, så er det ett aspekt som særlig har bekymret meg ved egen Sprek-deltakelse: Skiteknikk — eller mangel på sådan for å være nøyaktig. Forrige uke fikk vi utlevert skiutstyr av typen «Over Ævne» og det forvirrede vannet som er snø, har skapt kaos og gode skiforhold i hele regionen. Altså ingen gjenværende grunn, eller bortforklaring som kan fri meg fra å konfrontere mitt noe anstrengte forhold til vår nasjonalsport.
Min skisportslige merittliste er preget av at jeg ikke var verdens mest koordinerte barn. Aktiviteten ble derfor ofte trening i fallteknikk, et åpenbart blindspor rent skiteknisk. Mine erindringer fra dette dramaet i skogen er av slit og lav mestringsfølelse, noe som igjen påvirket entusiasmen. Når jeg etter hvert også fikk selvråderett over egen turdeltakelse, var det veldig enkelt å velge helt andre aktiviteter (les: sofa’n). Derfor kan jeg telle antall skiturer de siste 25 årene på fingrene — ingen av dem egeninitierte.Mitt forhold til skigåing har altså til dels vært frosset i tid - som en aktivitet jeg ikke mestrer på en nevneverdig god måte og egentlig helst unngår. Nå er det jo masse greier jeg ikke mestrer godt - hekling for eksempel - ikke bra. Jeg kan ikke sveise, spille fiolin, eller danse ballett heller. Listen er ganske omfattende egentlig, og det lever jeg godt med så lenge jeg ikke skal søke stilling som ballerina, eller stille til NM i hekling. Slik har det også vært med mitt forhold til skigåing.
Det var på dette grunnlag jeg møtte til første skitrening med Sprek-gjengen sist onsdag. Emosjonelt kan de første minuttene best beskrives som skrekkpreget. Ikke hjalp det at Jegersberg var stappfull av atletiske skiguder, eller at seansen skulle dekkes grundig på nett-TV. Men så skjedde det noe utrolig merkelig og uventet!
Jeg gikk på ski! Altså ikke sånn enormt bra, men jeg kunne føle det, kjenne på en rytme, en opplevelse av feste og gli i salig samspill. Skiglede for første gang i livet en vinterkveld i Jegersberg, hvem sa at miraklenes tid var forbi!
Har jeg hatt en tidligere skikarriere som jeg har glemt? Samtidsvitner (les: min mor) avkrefter dette. Jeg kan således ikke skylde på annet enn fantastiske trenere og utrolige ski hva gjelder mirakelet i Jegersberg. Neste tur gjennomføres i tillegg med tettsittende skidress: HovdenTour - Bring it on!