— Det var myndighetene som oppfordret renovasjonsselskap og kommuner til å bygge anlegg. Nå utfordrer vi de samme myndigheter til å justere rammevilkårene, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft.
Forbrenningsanlegget på Dalane konkurrerer med svenske anlegg om å ta imot avfall fra norske kommuner. De lave prisene betyr at Returkraft ikke kan ta mer enn mellom 500 - 600 kroner per tonn de tar imot fra det åpne markedet.
Dette er en viktig årsak til at de har gått med underskudd siden starten. I fjor endte underskuddet på 23 millioner. Nå samler norske forbrenningsanlegg seg for å bremse den store strømmen av avfall til Sverige. Døvik mener det må komme regler for hvor langt avfall kan kjøres.
— Vi skyter oss i foten hvis vi forlanger et absolutt forbud mot å transportere avfallet til Sverige. Men vi må holde fram nærhetsprinsippet slik at avfallet ikke kjøres lenger enn det må.
Vil påvirke
Mandag møter representanter fra norsk industri og norsk avfallsbransje Høyres stortingsgruppe for å diskutere tiltak som kan gjøre forbrenningsanleggene mer lønnsomme.
Returkraft har fått utarbeidet en egen rapport fra Thema Consulting som beskriver flere mulige tiltak. Et av de mest sentrale er at norske myndigheter kan begrense eller sette en stopper for norsk husholdningsavfall som i dag kjøres til Sverige.
De kan blant annet kreve at husholdningsavfall ikke kan sendes til et svensk anlegg hvis et norsk anlegg ligger nærmere.
— Staten kan regulere eksporten i langt større grad enn i dag. Et renovasjonsselskap i Finnmark skal selvsagt få sende avfallet til et anlegg i Sverige hvis det ligger nærmere, men det er meningsløst at avfall fra for eksempel Vestlandet blir kjørt i lastebil til Sverige forbi flere norske anlegg, sier Døvik.
Nye krav
I tillegg til krav om å levere husholdningsavfall til nærmeste forbrenningsanlegg, mener Thema Consulting at staten også kan stille kvalitetskrav til avfall som eksporteres.
— I England er det for eksempel strenge krav til sortering før eksport, slik at man ikke sender viktige materialressurser ut av landet. Det er et tiltak som har miljøeffekt og som styrker økonomien knyttet til både sortering og forbrenning av avfall, sier Døvik.
Kan forandre
På Stortinget møter Returkraft forståelse fra blant andre Odd Henriksen, Høyres talsmann på saker som har med avfallsbehandling å gjøre.
— Jeg vil ikke komme med konklusjoner nå, men vi må spørre oss om det er fornuftig å laste opp lastebiler med avfall og kjøre de til Sverige, sier han.
Han minner om at forbrenningsanleggene kom etter at Storting og regjering ville ha bort deponier av typen som lå på Støleheia. Han mener Stortinget må inn å se hvilken type avfallshåndtering som er best for miljøet og tror ikke EUs regler om fri konkurranse vil være et hinder.
— Så vidt jeg kjenner til, er det ikke EU-regler som er problemet. Det er mer et spørsmål om hvordan man vil regulere dette i hvert enkelt land.
Reagerer på regulering
— Vi har brukt lang tid på å gjøre norsk avfall til en ressurs, men når det endelig er etterspurt, begynner man å kreve begrensninger. Det denne saken dreier seg om, er at norske kommuner har bygd for store forbrenningsanlegg, sier Gunnar Grimi, bransjeleder for gjenvinning i Norsk Industri.
De mener kommuner som Kristiansand ikke var nødt til å bygge forbrenningsanlegg og at de ble advart mot å bygge for stort.
De er heller ikke enige i at det alltid er best å forbrenne avfallet i Norge.
— Vi vet at for eksempel i Trondheim vil det være større miljøgevinst i å sende avfallet til Sverige enn å forbrenne det lokalt.
Norsk Industri mener rammevilkårene for norske forbrenningsanlegg er mer enn gode nok siden de har enerett på husholdningsavfall fra eier.
— Vi mener dette monopolet må oppheves, sier Grimi.