— Vår forskning viser at media helt klart spiller en rolle i å motivere folk til å være fysisk aktive, sier Leif Inge Tjelta, som har doktorgrad i utholdenhetstrening - og som har vært trener for et livstilsendrings-prosjekt i Stavanger Aftenblad.

— Effekten av å samarbeide med store media-aktører om slike folkehelsetiltak kan være meget stor, sier Sindre Dyrstad til forskning.no.

Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, og forsket sammen med Tjelta på prosjektet som ble gjennomført i et samarbeid mellom universitetet og Aftenbladet.

- Veldig stor leserinteresse

I en artikkelserie kunne avisens 180 000 lesere følge utviklingen til tre utrente og overvektige voksne som deltok i et individuelt tilpasset livsstilsendringsprogram hvor målet var å løpe halvmaraton. Ikke helt ulikt Sprek-prosjektene i Fædrelandsvennen.

Tjelta utarbeidet ukentlige treningsprogram, akkurat slik Arild Jørgensen og Jarle Ausland gjør i dette Sprek-prosjektet.— Gjennom forskningen fant vi at det var veldig stor leserinteresse. Og når vi inviterte til fellestreninger, kom det også veldig mange. Det resulterte igjen i en treningsgruppe som fortsatt er aktiv nå fire år etter prosjektet, sier Tjelta, og legger til:

— 16 prosent sa at de hadde blitt mer fysisk aktive fordi de ble inspirert både av å se helt utrente kommer i bedre form, og fordi de leste treningsprogrammene.

- Motiverende

Tjelta gir mye av æren til Aftenbladet.

— Dette hadde ikke gått an uten det fokuset og trøkket vi fikk fra avisen.

Resultatene er som søt musikk i ørene til Monica K. Torstveit. Sprek-prosjektets kostholdsekspert er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, og har båret på en viss usikkerhet i forhold til hvor effektivt Sprek-prosjektet virker utover de heldige kandidatene som blir plukket ut.

— Min frykt har vært at selv om mange sikkert leser artiklene, gir ikke dét nødvendigvis resultater i form av mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold. Men her ble det tydeliggjort at det er mange som får positive ringvirkninger via det de leser i media, sier Torstveit, og legger til:

— Og når vi ser hvilken effekt de mange Sprek-kandidatene har hatt av deltakelsen, er det nærliggende å tro at de som følger treningsprogrammet deres i avisen, også vil få samme positive effekt. Det er motiverende, sier hun.

- Positivt for folkehelsen

Sprek-trenerne Jarle Ausland og Arild Jørgensen har ikke gjort noen forskning på prosjektene de har deltatt på.

— Men jeg er overrasket hvor mange som følger med på det. Men om de bruker det til egen inspirasjon er jeg litt mer usikker på. Men bare i år har jeg hørt om minst 20 søkere som ikke kom med blant kandidatene som har startet egne treningsgrupper, sier Ausland.

— Det er en god del mennesker som kommer til meg og forteller at det blir inspirert av prosjektet til å gå på ski. I en eller annen grad tror jeg prosjektet har en positiv effekt på folkehelsen, sier Jørgensen.

Kristin Tverberg i Vest-Agder Bedriftsidrettskrets inviterte alle 119 søkerne som ikke fikk plass i Sprek-prosjektet til et mer omfattende program enn de har fått tilbud om før.

— Det var 40 som responderte på tilbudet, og vi har hatt inntil rundt 30 på de ulike fellestreningene vi har kjørt, sier Tverberg.

- Mot sin hensikt

Smitteeffekten av Sprek-prosjektet til leserne har hun imidlertid liten tro på.

— Det er sikkert positivt for nettverket til de fem deltakerne, men for øvrig tror jeg heller prosjektet går mot sin hensikt. Folk har ikke råd til det dyre utstyret kandidatene får, sier Tverberg.

Stine Busborg Sagen er folkehelsekoordinator i Kristiansand kommune, og følger prosjektet gjennom avisen.

— Jeg synes initiatitvet er veldig bra, og jeg tror en del av befolkningen motiveres og det har effekt. Men jeg tviler på at det treffer de 20-30 prosent av befolkningen som jeg arbeider mest mot, og som hadde hatt mest utbytte av en livsstilsendring, sier hun.