AGDER: — Summen er fordelt på både ofre som var på Utøya og etterlatte, opplyser informasjonsansvarlig Ivar André Holm ved kontoret for voldsoffererstatning. For å unngå identifisering vil han ikke gå mer i detalj omkring utbetalingene.

Oppreisning

Erstatningen som er utbetalt til Utøya-ofre i Aust- og Vest-Agder er primært oppreisning.

For hele landet er det utbetalt voldsoffererstatning med til sammen 263 millioner kroner i forbindelse med 22. juli.

Holm viser til normen som ble etablert i forbindelse med pilotsakene som ble behandlet rettslig i fjor høst og vinter. Bistandsadvokat Christian Lundin i Advokatfirmaet Ness Lundin DA påpeker at oppreisningen skal være et økonomisk plaster på "et ikke økonomisk sår".

— Det er selvsagt ikke slik at et pengebeløp fullt ut vil kunne bøte på de påførte skader eller savnet etter en drept mor, far sønn eller datter, sier Lundin til Fædrelandsvennen. Likevel har det vært viktig for mange å få en erstatning.

— Det er samfunnets måte å bøte på noen av sårene, sier Lundin.

Fremtidig tap

Erstatningene er delt inn i flere kategorier, der personer som ble livstruende skadet på Utøya har fått høyest beløp på 600.000 kroner. Etterlatte foreldre og ektefeller får 300.000 kroner.

Personer med betydelig skade fra Utøya får 450.000 kroner, mens fysisk uskadede får 300.000 kroner.

— I norsk målestokk er dette høye beløp. Så mangler også hendelsen sidestykke i grusomhet og omfang, så det skulle bare mangel at det ikke var høye beløp, sier Lundin.

Erstatningene som så langt er utbetalt er i hovedsak oppreisning. Etter hvert vil det komme flere krav om dekning av økonomiske tap, som bortfall av fremtidig inntekt.

Lundin er bistandsadvokat for 70 personer etter terroren på Utøya og i regjeringskvartalet. Han sier at det er stor forskjell på hvordan ofrene har det.

— Noen har kommet ut i jobb. Andre sliter mer. Mitt inntrykk er at ofrene på Utøya sliter mer enn de i regjeringskvartalet. De var veldig unge og omfanget av grusomhetene var større. Derfor har flere droppet ut av skole og studier og vil blant annet ha et fremtidig inntektstap, sier bistandsadvokaten.

Vurderer arbeidsevne

— Vi fortsetter å behandle nye saker fortløpende etter hvert som de kommer inn. Videre begynner vi nå å tilkjenne midler for utarbeidelse av spesialisterklæringer. Erklæringene skal brukes i forbindelse med søknad om menerstatning samt å vurdere arbeidsevnen der det er søkt om inntektstap, opplyser informasjonsansvarlig Ivar André Holm.