KRISTIANSAND: — Det er hektisk, gøy og veldig bra trening, sier 18 år gamle Sandra Lohne Olsen mens hun fileterer torsk til en treretters konkurransemiddag i Sørlandscupen for kokk- og servitørlærlinger.
Hun er andreårs kokkelærling på Sjøhuset i Kristiansand, men planlegger ikke å gå rett over i yrket når hun er ferdig til våren. Som en rekke andre ambisiøse yrkesfagelever, vil hun sikre seg flere ben å stå på, og ha studiekompetanse med et ekstra år på skolebenken først.
Ikke som pensjonist
— Jeg ser ikke for meg at jeg kan jobbe som kokk til jeg blir pensjonist. Veldig mange kokker slutter fordi de får vondt i ryggen og sånt. Så i stedet for å vente til jeg blir 30 år med å sette meg på skolebenken med 18-åringer, vil jeg gjøre det nå, sier hun.
Men før hun kommer så langt må hun ta fagprøven, som onsdagens Sørlandscup var en forsmak på. Sammen med 17 andre lærlinger i kokkefaget og fire i servitørfaget fra hele Agder la hun seg i selen for å vise alt hun har lært. 10 dommere vandret omkring og noterte om hun bruker riktig kniv til filetering, om fisken får riktig temperatur på 57-65 grader ved servering, og om hun og kollega Max fra Thailand evner å lage en helt klar og velsmakende consommé til forrett. For ikke å snakke om hvorvidt de klarer å kutte grønnsakene i tynne nok strimler.
Håndvask
— Det første vi ser etter, er om de vasker hendene før de starter, og om de er korrekt antrukket. Det skal ikke være rot på arbeidsplassen, sier overdommer Lars Carlsen, til daglig produksjonsleder på kjøkkenet på sykehuset i Arendal.
I motsetning til i andre yrkesfag er det ikke vanskelig å skaffe læreplass i matfagene, forteller Jørn Brødholt ved Opplæringskontoret for resepsjon-, restaurant- og matfag i Agder.
— Vi skaffer læreplass til alle som er kvalifisert. Men de som har for stort fravær og som dermed får dårlige eller manglende karakterer, sliter vi med å skaffe plass til, sier han.
Rimelig enkelt å få jobb
Årlig skaffer han læreplass i agderfylkene til ca. 45 kokkelærlinger, ca. fem servitører og like mange bakere og konditorer. Halvparten av kokkene velger å bli institusjonskokker.
— De har ikke kveldsarbeid og jobber sjeldent i helgene, forklarer Brødholt.
Han sier det også er rimelig enkelt å få jobb som kokk og servitør, om ikke på Sørlandet, så på landsbasis.
— Det har alltid vært en trend i kokk- og servitøryrket å dra ut og hente erfaring og skaffe seg kompetanse. Og en del av dem går videre på studier etterpå. Noe av det fine med dagens skolestruktur, er at det er såpass lett å gå videre til høyere utdanning, sier Brødholt.
Småprat
Servitørene blir testet i om de blander gode drinker, om bordet de dekker har nøyaktig tilmålt plass til bestikket, og om de klarer å lage velsmakende pannekaker med caramelisert, flambert saus.
— Det er en litt glemt disiplin å lage crèpe suzette mens en samtidig kommuniserer med gjesten, sier dommer Signe Jensen, hovmester på Måltid i Agder.