KRISTIANSAND: Mandag morgen må enhetsleder for dokumentasjonssenteret i Kristiansand kommune, Grete Gavelstad, forklare overfor rådmannen hvorfor byen ikke lenger kan kalles en åpen kommune, slik Fædrelandsvennens journalist Tarjei Leer-Salvesen beskrev i en kommentar i avisen lørdag.
Ukjent for ledelsen
Den brysomme åpenheten
— Hverken rådmannen, ordføreren eller meg aner hva som har skjedd her. Dette var helt ukjent for oss, og ikke en bevisst politikk fra vår side eller fra administrativ ledelse sin side, sier varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF), som opplyser at rådmannen har bedt om et møte med dokumentasjonssenteret mandag morgen for å få en redegjørelse.
Lukker døra
Hverken innbyggere, aktivister, næringsliv eller journalister får lenger tilgang til over en million dokumenter gjennom kommunens elektroniske postjournal, slik at de kan følge med på saker de er opptatt av. I fremtiden skal den oppdaterte elektroniske postlisten kun gå tre måneder tilbake i tid. Ønsker du eldre informasjon, må du først finne ut om det finnes dokumenter om saken. Så risikerer du å måtte du søke skriftlig, og i verste fall møte opp personlig på arkivet på Gimlekollen, der du får papirene utlevert i en kameraovervåket lesesal.
I Oslo og Bergen kan innbyggerne søke i den elektroniske postlisten på nettet. Når du finner det du har søkt etter, kan du i svært mange saker dobbelt-klikke på dokumentet og lese det med det samme, slik kommunens ansatte også kan gjøre i Kristiansand.
Lørdag utfordret journalist Leer-Salvesen byens politiske ledelse, og spurte om dette var en ønsket utvikling, eller om det har skjedd uten deres kunnskap.
Skal være best
Ordfører Arvid Grundekjøn (H) besvarer utfordringen på telefon fra Texas i USA:
— Vi ønsker mest mulig åpenhet, sier Grundekjøn som bedyrer at de ikke har noen lumske planer om å holde den fjerde statsmakt ute.
— Vi skal være like gode eller bedre på åpenhet enn Bergen og Oslo, sier han, og får støtte fra partiets stortingsrepresentant Peter S. Gitmark:- Målet for alle Høyre-styrte kommuner er å være best i Norge på åpenhet, sier han.
Krever svar
Samtidig som politisk ledelse i kommunen har krevd svar på hva som har skjedd, varsler nå lederen for den politiske opposisjonen svar:— I formannskapet onsdag tar vi opp saken. Det er ikke gjort noen politiske vedtak som tilsier et mer lukket regime. Vi vil vite hva som har skjedd. Vårt demokrati er basert på at offentligheten skal ha innsyn og at det praktiseres åpenhet og meroffentlighet, sier Mette Gundersen (Ap).
Ledelsen visste ikke
Enhetsleder Grete Gavelstad som leder dokumentasjonssenteret i kommunen, ønsker ikke å si så mye om saken før rådmannen er informert av henne mandag morgen, og ber om å få komme tilbake til saken etterpå.
— Er dette er ønsket utvikling for kommunen?
— Nei. Her er det først og fremst tekniske hinder, så det er en logikk i det, sier hun.
— Visste kommunens administrative eller politiske ledelse om endringene?
— De er ikke holdt løpende orientert. Vi er i en situasjon der vi faser ut et system. Samtidig har Datatilsynet gitt noen føringer i forhold til personvern. Jeg har ansett det som naturlig å gjøre et skille her, for å få det nye systemet mer i tråd med føringene overfor personvernet. Vi har ikke hatt tid til å informere rådmannen om konsekvensene ved den nye løsningen, noe vi beklager har dratt ut. Men vi har avventet tekniske løsninger fra leverandøren av det nye systemet, sier hun.
Vår vakt
— Vi har en målsetting om å finne en bedre løsning som er like god som i Oslo og i Bergen, som fremheves som de beste, sier varaordfører Jørgen Kristiansen.
— Så dere vil være best?
— Ja, det skulle bare mangle. Vi vil ha mest mulig åpenhet. Det som har skjedd nå, har skjedd på vår vakt. Det er riktig som Leer-Salvesen skriver. Men før vi kan gjøre noe med det, må vi bli gjort klar over det, sier Kristiansen som ser fram til å bli informert om hva som har skjedd, og som er klar til å rette opp systemet.