LILLESAND: — Luten skal doseres forsiktig i avrenningen fra sulfiddeponiet. Hensikten er å heve pH-verdien mer enn det som gjøres i dag, sier Fredrik Ording, miljøingeniør i Agder OPS vegselskap.

Innen 1. juli skal utslippet av total aluminium reduseres til under 600 mikrogram i Stordalsbekken, som renner ut i Kaldvellfjorden.

Utslippene ligger i dag på det flerdobbelte.

— Det avhenger litt av hvor mye det regner og smelter. Men vi ligger betydelig over. Vi har brukt tid på å finne ut hvordan vi vil løse det, og har kommet til at dette sannsynligvis er det beste tiltaket, sier Ording.

pH

ANSVAR: Fredrik Ording er miljøingeniør i Agder OPS vegselskap, og den som følger opp sulfiddeponiene etter byggingen av nye E18. Her tar han prøver. Foto: Privat

I forsøksprosjektet skal lut doseres forsiktig til grunnen ved rensebassenget som ligger i tilknytning til sulfiddeponiet. Målet er å heve pH-verdien fra under 5 til nærmere 6.— Når vannet kommer ut fra deponiet, er det i dag surt, og aluminiumet og tungmetallene er oppløst i vannet. Når vi hever pH-verdien og gjør det mindre surt, vil metallene danne små partikler som kan fjernes i rensebassenget, sier Ording.

Han sier lut vil raskt gi en effekt på pH-verdien.

— Jeg tror vi skal klare å få ned utslippene innen fristen. Men vi vil jo begynne forsiktig, og det vil ta tid å justere inndoseringen. Vi vet ikke resultatet hundre prosent på forhånd, men det vi vet, er at det har ingen negative effekter, sier miljøingeniøren

- Beklagelig

Teknisk sjef i Lillesand, Gunnar Ogwyn Lindaas, har tro på at lut kan være rett medisin.

— Lut virker raskt, og er mye kraftigere enn kalk. Vi må nesten stole på at Agder OPS vegselskap har rett i at dette ikke vil ha negative effekter, sier Lindaas, som selv har jobbet i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder.

Det finnes tre sulfiddeponier i Lillesand etter byggingen av den nye motorveien mellom Grimstad og Dyreparken. Hovedproblemet med deponiet på Gaupemyr, er at det fortsatt ikke er tett. Rensebassenget er for lite til å ta unna vannmengden som kommer som avrenning fra deponiet.

— Når ett deponi fungerer så dårlig som dette, er ikke problemet løst. Det er kjempebeklagelig, og det får en direkte konsekvens som er veldig synlig i Kaldvellfjorden, sier Lindaas.

Venter på forsinket miljøundersøkelse

En forsinket miljøundersøkelse skal vise hvor stor skade forurensingen fra sulfiddeponiet har gjort på livet i Kaldvellfjorden.Undersøkelsen skulle ha vært overlevert Fylkesmannen i Aust-Agder 31. desember 2012, men er forsinket.

— Det skyldes noe så banalt at de som har som jobb å telle og artsbestemme bunndyr har så mye å gjøre at de ikke har rukket å gjøre denne jobben for oss, forklarer miljøingeniør i Agder OPS vegselskap, Fredrik Ording.

Miljøundersøkelsen skal gi svar på hva som skjer med tungmetallene og aluminiumet etter hvert som utslippet fra Stordalsbekken blander seg med vannet i Kaldvellfjorden. En tidligere rapport har vist at området rundt bekkeutløpet er preget av nedslamming og utfelling, og at naturlige arter som blæretang, sagtang, blåskjell og trandsnegl er fraværende innerst i pollen.