GRIMSTAD/FEVIK: "Folkevalgte aktører spiller en passiv rolle i det regionale utviklingsarbeidet på Agder", skriver forsker Roger Henning Normann i rapporten om Agder gjennom finanskrisen.

Rapporten retter kritikk mot det manglende lederskapet for Agder-regionen, og mener at det var bedre på 90— og begynnelsen av 2000-tallet. Da fikk man til flere store prosjekter sammen. På den tiden ble det lagt grunnlag for etableringen av store og komplekse prosjekter. Forskerne nevner disse eksemplene: Firefeltsvei mellom Grimstad og Kristiansand, etableringen av Universitetet i Agder, opprettelsen av utviklings- og kompetansefond i Aust-Agder, Sørlandets Kompetansefond, Cultiva, fusjonering av kraftforetak og salg av aksjer i Agder Energi.

" Disse prosessene var institusjonalisert som et samarbeid mellom regionale utviklingsaktører og forankret i partnerskapene Agderrådet og Sydspissen. Nå tiår etter skulle man kanskje forvente at regionen hadde bygget på disse suksessene. Det er imidlertid ikke dette som har skjedd", står det å lese i rapporten.

Forskerne mener at samhandlingen som kjennetegnet fylkene for 10-15 år siden er svekket.

Krassere kritikk

"Det er i dag få eller ingen prosjekter av den type som tidligere mobiliserte regionale utviklingsaktører til å samhandle på tvers av institusjonsgrenser. Sammenliknet med andre regioner har Sørlandet heller ikke noen tydelig ledelse som kan ivareta denne funksjonen", mener Normann og de andre forskerne.

Arne Isaksen og administrerende direktør i Agderforskning, Kristin Wallevik, presenterte tirsdag rapporten for et felles fylkesting i Aust— og Vest-Agder. Fædrelandsvennen fikk tilgang på hele rapporten onsdag, og kunne da lese en tydeligere kritikk.

Rapportens hovedfunn er at næringslivet på Agder har klart seg bra gjennom finanskrisen. Men den inneholder også kritikk av landsdelen. Mens Rogaland har hatt en sterk lederinstitusjon gjennom ordførervervet i Stavanger, er Agder fragmentert. Det finnes mye bra. Spesielt klarer næringslivet å samarbeide på tvers av fylkesgrensene gjennom sine klyngenettverk, som oljebransjen, prosessindustrien, reiselivsbransjen og IKT-næringen. Men det er ingen som samordner, styrer i fellesskap og løfter frem.

"Utydelig og fragmentert"

Under det felles fylkestinget har politikerne behandlet Regionplan 2020. Det nærmeste forskerne mener landsdelen kommer en regional ledelse er fylkestingene og regionplanen. Fylkesordførerne Terje Damman og Bjørgulv Sverdrup Lund sa under tinget at de var villige til å ta lederansvaret.

"Arbeidet med regionplanen er pågående, og vi har fortsatt ikke sett resultatene av dette", kommer det fram i rapporten.

Forskerne ser ikke ut til å være imponert over hvordan fylkeskommunene har tatt lederansvar.

"Fylkeskommunes arbeid er i liten grad koordinert med strategiutvikling i andre sentrale regionale utviklingsaktører", skriver Roger Normann. Han bruker som eksempel at Sørlandsutvalget ikke har noen representanter fra de to fylkeskommunene. Forskningsrapporten peker også på spenningene mellom Arendal og Kristiansand som et problem.

"I sum fremstår det regionale lederskapet på Agder som utydelig og fragmentert", konkluderes det.

Savner tydelige ledere

Stortingspolitiker Alf Holmelid (SV) savner en enhetlig ledelse å forholde seg til i Agder.

— Det er i blant utfordrende å vite hvem man skal gå til når man har saker som gjelder hele regionen, sier Alf Holmelid fra regjeringspartiet SV. Han mener landsdelen står samlet gjennom oljebransjens Node-klynge og prosessindustriens Eyde-nettverk, samt satsing på vei.

— Utover det er det vanskelig å vite hvor man skal ta kontakt i regionen, sier Holmelid, og gir sin støtte til funnene i Agderforsknings rapport.

— Det gjelder blant annet i forhold til nyskapning og næringslivsspørsmål utenom disse klyngene. Jeg har mange direkte kontakter, og de har jeg stor nytte av. Men det er ikke ett tydelig kontaktpunkt for saker som gjelder næringsliv utover Node og Eyde. Dermed kan regionen komme i bakleksa på de langsiktige satsingene som skal sikre innovasjon og nyskapning, sier Holmelid. Stortingspolitikeren peker på at det finnes flere gode klynger på Sørlandet, men som får langt mindre oppmerksomhet enn Node og Eyde.

— Når noen ikke er sterke nok til å løfte seg selv, så er det ingen andre som gjør det heller, sier Holmelid.

Han mener det ikke er et spørsmål om organisering, men om personer og miljøer som må være samkjørte og synlige. Han håper Sørlandsutvalget kan komme med konkrete tiltak som kan bygge synlige aktører.