— Du har gjennomført den største vitenskapelige studien i Norge på omfang av hjerneblødning og overlevendes tilstand etterpå. Du har oppsøkt 50 pasienter som var innlagt med førstegangs hjerneblødning ved Sørlandet sykehus Kristiansand i perioden 2005-2009. Forskningen kvalifiserte til doktorgrad, som du nylig forsvarte. Hvilke av konklusjonene har mest å si for pasientene?
— Jeg tror at det viktigste budskapet er at det er stor andel som lever godt etter blødning. Jeg besøkte dem tre og et halvt år etter slaget. Flertallet bodde da hjemme, og to av tre var uavhengig av hjelp i dagliglivets aktiviteter. Dette var overraskende.
Gjennomsnitt
— På Sørlandet rammes rundt 15 prosent av alle slagpasientene, altså cirka 50 personer i året, av blødning. Hvordan er det i forhold til resten av landet eller utlandet?
— De få dataene vi har fra Norge kunne tyde på at forekomsten av hjerneblødning var relativt høy. Men mine studier indikerer at Sørlandet ligger på et gjennomsnitt i Europa. Rundt en tredel av de som får hjerneblødning dør innen en måned, sier Tveiten.
— Hva tror du dine konklusjoner vil få å si for pasientene?
— Det kan inspirere både pasientene og deres pårørende til å ikke gi opp etter en blødning, men sørge for aktiviteter og legge til rette for et godt liv etterpå. Dessuten vil kan det øke helsepersonells motivasjon i innsatsen både akutt og etterpå, når de vet framtiden ikke trenger å være mørk.
Marevan
— Forskningen avdekker også at 27 prosent av de sørlendingene som fikk blødning, brukte det blodfortynnende legemidlet Marevan. Dette er et høyere antall enn tidligere dokumentert. Hvorfor det?- Marevan er et legemiddel som brukes oftere overfor eldre med hjerteflimmer på Sørlandet enn andre steder. Det er en ønsket utvikling fordi Marevan gir en svært god beskyttelse mot hjerneslag som skyldes blodpropp, men ulempen er en økt risiko for hjerneslag som skyldes blødninger. Det er dette som kommer til uttrykk i studien. Men det er svært viktig å understreke at Marevan forebygger langt flere slag som skyldes propper enn det forårsaker blødninger.
— Men burde ikke bruken av Marevan reduseres og erstattes med andre legemidler?
— Studien gir ikke grunnlag for en slik konklusjon. Det pågår en utvikling av alternative blodfortynnende legemidler og per i dag finnes Pradaxa, Xarelto og Eliquis. Disse er foreløpig ikke tilstrekkelig utprøvd på eldre pasienter. Videre studier vil vise om disse på sikt blir å foretrekke hos eldre.
Oftere menn
— Du fant også ut at menn oftere får blødning enn kvinner, samtidig som menn i større grad enn kvinner klarte seg bra etterpå, og at pasienter med kronisk karsykdom ble rammet hardere enn andre. Hva blir neste skritt?
— I 2011 ble det opprettet et nasjonalt slagregister for første gang i Norge, et register Sørlandet sykehus har vært pådriver og pilotsykehus for. Her registreres slagtilfellene og dette vil gi mye materiale å forske på framover. Og det vil bli mer og mer viktig ettersom antall eldre øker i befolkningen i årene framover, og risikoen for slag øker med alderen.
— Ved Sørlandet sykehus legges mellom 700 og 900 pasienter inn årlig med slag. Hva slags akuttbehandling fins det for blødninger?
— Akuttbehandlingen har ikke kommet så langt for hjerneblødning som for blodpropp, men det er under arbeid. Vi har i år fått en sterk indikasjon på at det kan lønne seg å senke blodtrykket raskt ved blødning. Andre akuttbehandlinger er i utprøving. Og når effektiv akuttbehandling tas i bruk, vil enda flere overleve blødningen og få et godt liv etterpå, sier Tveiten.
— Du disputerte 29. november for doktorgraden ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen som faktisk heter "Intracerebral Hemorrhage In Southern Norway - A study of incidence and outcome". Hvordan blir livet ditt etter doktorgradsavhandlingen?
— Det aller meste blir som før, men doktorgraden betyr at et kapittelavsluttes og at nye muligheter åpenbares.
Privatliv
— Har du noe privatliv?
— Jada, jeg har tre flotte døtre på elleve, femten og sytten år. Så er jeg er gift med Line Frøystad Tveiten, som jobber som familieterapeut på Sørlandet sykehus.
— Hva gjør du når du trenger å koble ut hjernen?
— Da liker jeg å løpe engod tur. Jeg er heldig og har umiddelbar tilgang til det fantastiske turterrenget på Jegersberg. Jeg blir aldri lei av det. Løping, bading, ski og skøyter rett i bykanten er fantastisk. Så synger jeg i mannskoret Gaasehud. Få ting er mer velgjørende enn å synge i felleskap.
— Hva synes du om forskningsmiljøetpå sykehuset?
— Sørlandet sykehus har over tid bygd opp et sterkt forskningsmiljø. Det ersvært produktivt. Etter mitt skjønn er dette en stor ressurs på Sørlandet. Jeg tror og håper det kanvære en viktig aktør i landsdelens utvikling.