KRISTIANSAND: 17-åringen legger hodet litt på skakke når tolken spør for oss hvilke drømmer hun har i livet. Det virker ikke som om hun forstår spørsmålet. Ikke fordi hun ikke skjønner ordene, men fordi hun aldri har tenkt slike tanker.
Se video i toppen av artikkelen.
— Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. Hvilke drømmer jeg har? Ingen har spurt meg om det før, sier den unge jenta.
Ingen muligheter i Romania
- Barn som tigger er vårt ansvar
I juridisk forstand er Diana bare et barn. Vi møter henne midt i Markens gate. Den tynne kroppen er ikledd flere lag med tøy. Utenpå den pelsaktige ytterjakka har hun en blå vest. Bekledningen er langt fra det man finner på andre 17-år gamle jenter som piler forbi med Iphone i trendy vesker.Vi lurer på hvorfor hun er i Norge, og hvilke muligheter hun har som 17-åring i Romania.
— Det er her jeg vil være. I Romania har jeg ingen muligheter. Jeg kommer fra en fattig familie, det finnes ingen ting der for meg, sier Diana.
Hun kommer fra en landsby i provinsen Gorj sørvest i Romania. Der bor hun sammen med tre søsken og foreldrene. Hun er i Norge sammen med moren og faren samt en storebror på 20 år. To søsken på 10 og 15 år er hjemme.
— I Romania regnes vi som de fattigste. Selv der er det vanskelig for oss å overleve. Alt er dyrt når du ikke har noe å leve av.
Ifølge moren Miclescu Florentina (36), har det vært en værhard vinter på hjemstedet.
— Husene våre ble ødelagt i vinter. Det har vært et ekstra tøft år, forteller hun
Kalde netter under broa
Det er guffent og kaldt når vi møter mor og datter i Kristiansands paradegate. Kvikksølvet viser åtte grader pluss. Den kalde brisen blåser ungjentas hår til siden mens vi snakker. Hun viser ikke tegn til å fryse. Det er nettene under broa hun og familien gruer seg til.
— Det er fryktelig kaldt, men hva skal vi gjøre? Vi har ikke noe alternativ, sier moren Florentina. Hun strekker ut sine rødblå hender mens hun tviholder på tiggerkoppen med hendene.
I et forsøk på å holde seg varm om nattene, brenner de et stort bål, men kulda kommer fort snikende når flammene ebber ut.Florentina anslår at det for tiden bor mellom 10 og 15 tiggere under Vesterveibroa. Tidlig om morgenen drar familien inn til sentrum for å tigge. Maten lager de over åpen flamme.
Dumitru Mihaela Iuana (27) er niese til Florentina. Hun sier målet med å komme til Norge først var å skaffe seg jobb, men hun ga fort opp.
— Språkvansker gjør at vi ikke får jobb. Det hadde vært mitt høyeste ønske, i stedet for å gå her og bli spyttet på, sier Iuana.
- De fleste er snille
— Hvordan blir dere behandlet i Kristiansand?
— De fleste er snille, men det finnes noen som er stygge med oss. De dytter oss og ber oss reise fra landet. Det er spesielt en mann som er slem. Han diskriminerer oss på gata, sier Iuana.
I Romania har hun tre barn. Ei jente på 12 år, en gutt på tre og et halvt og en baby på bare sju måneder. Barna tas vare på av besteforeldrene i hjemlandet mens hun og samboeren tigger og samler flasker i Norge.
— Det er tungt å være her uten barna mine. Jeg savner dem hele tiden og kunne ønske vi var sammen, sier 27-åringen.
— Mange hevder dere står for kriminalitet. Er det riktig?
— På samme måte som nordmenn er vi også forskjellige. Selv om noen driver kriminalitet, er ikke alle slik. Vi stjeler ikke eller tvinger folk til å gi. Politiet er snille med oss. De har heller ingenting å ta oss på, sier Iuana.
Ikke bakmenn
— Hvorfor valgte dere Kristiansand?
— Det bare ble sånn. Mange tror vi er sendt av bakmenn som passer på oss. Slik er det ikke for vår del. Dette var mitt første møte med Norge, og her begynner folk å kjenne meg, sier Iuana.- Vi er her i et forsøk på å skaffe oss en bedre tilværelse. På en dag samler vi inn 100–200 kroner, av og til mindre. Pengene sender vi hjem til familien så de kan skaffe seg sko og varme klær, sier Florentina.
— Tror dere det kommer mange tiggere til Kristiansand i sommer?
— Å ja, jeg tror det kommer mange flere når det blir varmere, sier begge og nikker.
17 år gamle Diana har tenkt litt på spørsmålet om drømmer i livet.
— Jeg ønsker meg et hus å bo i, og stifte min egen familie, sier hun med et smil.