Erlend Kalstad (t.v.) og Lene Skeie på flankene er for storkommune, mens Thea Hovland (i midten) er skeptisk. Her er de på vei over Nedre Torv, med fire småtasser i vogn, for å sette seg ned med en kaffe. Foto: Reidar Kollstad
– Politisk prosess er kjøttvekt, sier ordfører Arvid Grundekjøn, her fotografert på sitt romslige kontor i Rådhuskvartalet ved en tidligere anledning. Foto: Torstein Øen

Han pakker verken tulipaner eller meninger inn i cellofan.

— Ordføreren er ferdig til høsten. Han kan si hva fanken han vil, utbryter Tormod Olsen.

59-åringen er strengt tatt en av «gadas gutter», født og oppvokst i Dronningens gate 15 i Kristiansand. Men de siste 40 årene har han bodd i Søgne, og hjertet har kommet på glid over kommunegrensen.

Han står i maktens sentrum, på Torvet i Kristiansand, og taler borgermesteren midt imot etter å ha hørt hva ordføreren sier til Fædrelandsvennen:

— Det handler ikke om at en stor skal overta de mindre, det er et poeng jeg vil ha fram. Vi skal skape en ny enhet sammen, ikke samle alle funksjoner på Torvet i Kristiansand. Vi må se på hvordan tjenesteproduksjonen kan finne sted på forskjellige enheter i den nye storkommunen, sier Arvid Grundekjøn (H) til Fædrelandsvennen.

Dette svarer kristiansanderne i målingen

— Uheldig med sånne målinger

Et flertall av innbyggerne i de seks omegnskommunene, bare med unntak av vesle Iveland, er for sammenslåing. Samtidig avviser de en storkommune med Kristiansand.

— Det som kan være litt uheldig med sånne målinger, er at de i verste fall sementerer holdninger før dialogen og prosessen er kommet litt lenger. Det har også vært for lite fokus i den offentlige debatt på hva det betyr å ha en sterk sørlandsk hovedstad i forhold til gjennomslag hos sentrale myndigheter, mener Grundekjøn.

– Politisk prosess er kjøttvekt, sier ordfører Arvid Grundekjøn, her fotografert på sitt romslige kontor i Rådhuskvartalet ved en tidligere anledning. Foto: Torstein Øen

Den avtroppende ordførerens bekymring er at Kristiansand skal miste femteplassen blant Norgesstørstebyer. Sandnes, Skien, Drammen og Fredrikstad ønsker å utvide sine grenser og kan rykke forbi. — På åttende-niende plass er du ikke helt i toppserien med tanke på tilgang til sentrale ressurser, som rimelig er i forhold til de som representerer større befolkningsgrunnlag. Det er vanskeligere å kommunisere interkommunale behov, fordi sentrale myndigheter ikke med sikkerhet kan vite at det er dette befolkningen mener.

Grundekjøn leder bymiljøgruppen, som har oppsummert et kapitalbehov for samferdselsutbygging på 16- 18 milliarder kroner bare i Kristiansands-regionen. Svært mange pendler til jobb, og slike tiltak påvirker manges hverdag. Da trengs en samlet, kraftfull røst, mener han.

— Det hadde utvilsomt vært mer effektive beslutningssystemer hvis vi hadde direkte styring i én enhet, i stedet for et forum hvor vi diskuterer for deretter å få innspill fra kommunestyrene. Politisk prosess er kjøttvekt, sier ordføreren.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

- Jo, jeg har konkludert

- Storkommunen skal utredes i vår, men det virker som du allerede har konkludert?

Jeg har jo den fordel at jeg rimeligvis har litt mer informasjon enn en tilfeldig borger i knutepunktet.

— Jeg har jo den fordel at jeg rimeligvis har litt mer informasjon enn en tilfeldig borger i knutepunktet, og ser hvor viktig det er med tilgang til sentrale beslutningstakere. Jo, jeg har nok konkludert for min del, og sier ikke at folk skal mene sånn eller sånn, men mener det finnes momenter som mange ikke har tatt hensyn til, svarer han.

Les også:

Hvis du spør ham i dag, så svarer Tormod Olsen nei og atter nei.

— Vi er en småkommune som blir spist av gigantomaniet. Ressursene våre går inn i et stort sluk, selv om forståsegpåerne vil hevde det gikk bra ved forrige sammenslåing for 50 år siden. Utkanten vil bli styrt fra det fjerne, av yrkespolitikere fra sentrale strøk uten oversikt over hva folk der ute holder på med, hevder blomsterhandleren.

- Mener du Norge fortsatt skal bestå av 428 kommuner?

— Kan vi ikke klare å få bort en tredel? Søgne kan slå seg sammen med Songdalen og eventuelt Marnardal. Pengene fra staten skal vel fortsatt fordeles på norske borgere, det må være det samme hvordan kommunene er strukturert.

Les hva Søgne-folk mener:

— Har vi det ikke godt?

Sjåføren som leverer blomster til Olsen er kristiansander, og hører til mindretallet som vil bevare dagens grenser.

— Jeg er klar over at det er økonomi i dette, at en storkommune kan få mer offentlige midler. Men har vi det ikke godt som vi har det, spør Nils Dypedal.

Erlend Kalstad (t.v.) og Lene Skeie på flankene er for storkommune, mens Thea Hovland (i midten) er skeptisk. Her er de på vei over Nedre Torv, med fire småtasser i vogn, for å sette seg ned med en kaffe. Foto: Reidar Kollstad

Over Nedre Torv kommer en liten barseltropp av 27-åringer gående. Litt motvillig lar de seg stanse på vei til kafeen, de antyder at kommunesammenslåing ikke helt er deres bord.— I utgangspunktet tenker jeg at det høres fornuftig ut for å effektivisere driften, åpner Erlend Kalstad.

Sykepleier Thea Hovland, opprinnelig fra Lyngdal, har sykehusfusjonen fra Oslo i minne når hun trekker linjer til stor-Kristiansand.

— Det blir gjerne enda mer byråkrati, jeg synes så ofte det ender med at enheter må skilles igjen og at ikke alle blir hørt, sier Hovland.

— Du ser bare ulempene, sett fra Lyngdals ståsted, avfeier Lene Skeie, og røper at hun ønsker storkommunen velkommen - i likhet med kristiansandere flest.