LILLESAND: — Jeg synes det er rart at de må kutte i omsorgstjenesten, når kommunen går med så store overskudd. Dette er krevende brukere som trenger mye hjelp, sier Svein Harald Røiland, vernepleier og tillitsvalgt i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer (FO).Røiland jobber med autister i Lillesand kommune, og forteller at kuttene i kommuneøkonomien merkes.- Hovedproblemet er at det er blitt flere brukere, uten at midlene har økt tilsvarende. Det er oppkavet på jobb og mye å gjøre. Dette går til syvende og sist ut over brukerne, mener Røiland.Tre autister bor i boligen der Røiland jobber. Disse har døgnkontinuerlig oppfølging, og det er i alt rundt 40 personer som jobber med de tre brukerne.Enheten går med underskudd og ledelsen har varslet at kutt står for døren, uten at Røiland kan gå inn på dette.- Jeg ønsker at kommunen gir mer midler til omsorgssektoren, det er helt klart. Mitt inntrykk av andre avdelinger i kommunen er at det er veldig presset og arbeidsdagen er blitt mer oppkavet. De jeg snakker med som jobber der, sier det, forteller Røiland. Høyere avgifter

Hovedårsaken til at Lillesand har et overskudd på 21,6 millioner, er svært høye kommunale avgifter. Dette skal blant annet dekke inn store investeringer i utvidelse av vannverket.Rådmann i Lillesand, Halvard Aglen, er svært fornøyd med at kommunebudsjettet går i pluss.- Vi ønsker å gå med overskudd for å bygge fond. Det ene fondet på ti millioner er hentet inn via vann- og avløpsavgiften, og vil utelukkende bli investert i utbedring av disse anleggene, sier Aglen.I tillegg setter Lillesand nå av sju millioner på et disponibelt fond som kan brukes ved behov til ulike nødvendige oppgaver. Totalt står det nå 14 millioner på dette fondet. I tillegg blir 1,5 millioner pløyd direkte tilbake til driftsenhetene. Store kutt

Økonomisjef Jan Henning Windegaard minner om at det bare er tre år siden kommunen var på Robek-listen, og kommuneøkonomien var helt annerledes.- Med disponible midler kan vi fange opp svingninger som unngår at vi havner der igjen, sier Windegaard.I 2003 og 2004 ble det gjennomført store kutt i kommunen, og det var vendepunktet for kommuneøkonomien. Da ble det skåret ned i alle sektorer; innenfor skole, omsorg, sosialtjeneste, barnevern og administrative stillinger. Barnehagene fikk redusert bemanning, og antall enhetsledere ble halvert til 16. Lederstillingene ble kuttet helt eller omgjort til direkte tjenesteproduksjon. Nye stillinger

— Vi har ingen målinger som sier om tilstanden er bedre eller dårligere etter at vi gjennomførte kuttene, så det er vanskelig å si om det har gått ut over kvaliteten, mener Aglen.Men det følger også litt satsing i kjølvannet av den bedrede økonomien.- Nå har vi opprettet ti nye stillinger der behovet var størst innen skole og omsorg, så vi har ikke bare skåret ned til overskudd, sier Aglen.Det blir også brukt mer midler på vedlikehold av kommunale bygninger.