KRISTIANSAND:

Det er et oldebarn i Kristiansand og barnebarnet Frantz Køhler Rolfsvaag (79) i Bergen. Frantz har engasjert Johansen i håp om å løse mysteriet rundt bestefarens identitet.

— Frantz Køhler Rolfsvaag har nå tatt en DNA-test i USA, og vi håper på å finne etterkommere etter Johan von Toscana's søsken i Østerrike som er villig til å la seg teste. Da kan en langt på vei komme nærmere en løsning på gåten.

— Vi skal nå ta en tur til Østerrike, Tyskland og Nord-Italia i håp om å finne slektninger og svaret. Stemmer våre antakelser, er det grunn til å tro at familien vil undersøke mulighetene for en arvesak i Østerrike, sier Johansen.

I så tilfelle vil de norske etterkommerne kunne gjøre krav på prakteiendommene Orth's slott i Steirmark eller Gmunden.

Ble dysset ned

— Dette er svært spennende, og jeg håper selvsagt at vi kan få et endelig svar på dette, sier Køhlers oldebarn, som bor i Kristiansand.

Hun vil forbli anonym, og forteller at i familien hennes ble spekulasjonene om oldefarens identitet alltid dysset ned.

— Hjemme på stueveggen har jeg et bilde som min oldefar har malt. Motivet er hentet fra et selskap utenfor et slott, med herskap og tjenere, forteller hun.

— Det er underlig at han skulle malt et slikt motiv, dersom han var en helt vanlig mann, legger hun til.

Ingen beviser

Slektsgransker Jan Frode Johansen synes det er underlig at Køhler tidde om sin bakgrunn, dersom han var en falskner.

— Hvis han var en falskner ville han ha stått fram. Hvorfor skulle han forfalske for å ha en hemmelighet for seg selv, spør Johansen.

Han skjulte det sågar for sin egen familie, helt til han var på dødsleiet. Johansen er åpen for Køhlers egen påstand om at han var erkehertug.

— Men vi har ingen beviser foreløpig. Det er en missing link i Østerrike eller Tyskland for å kunne bevise det. Foreløpig har vi bare Køhlers ord mot ingenting, sier Johansen.

Etter at Hugo Køhler døde 06.05.1945 i Kristiansand, ble han gravlagt på Kristiansand Kirkegård. Papirene til Hugo Køhler ble deretter oppbevart etter ønske fra hans enke, i Sparebanken i Kristiansand. Etter enkens død overtok Statsarkivet i Kristiansand papirene. Men først etter anmodning fra skifteretten ble de overført i 1996.