HØVÅG: — Jo lenger vi blir, jo vanskeligere blir det å tenke på at vi skal dra. Det virker så lenge siden vi kom, men vi har allerede planer om å utsette hjemreisen til midten av juni, forteller Matilda Culme-Seymour og Patrick Bresnihan. Da de kom i mars, var tonen ikke like optimistisk.Kjæresteparet, som til vanlig bor i Notting Hill i London, kom til Småholmene i Blindleia i mars. Planen var å bli til slutten av mai, på hytta som tilhører Matildas familie. Fædrelandsvennen besøkte dem på hytta en uke etter at de ankom, og forskjellen fra da kunne knapt vært større. Brygga var begravd under snøen, og vinden var så frisk og kald at det var så vidt de ikke forfrøs både fingre og tær. Nå er snøen smeltet, plaggene er tynnere og færre, fuglene kvitrer, og smilene sitter løsere.- Nå er det helt topp å være her. Det var mye mer arbeid da det var snø. Da måtte vi blant annet hente vann og fyre. Nå har vi til og med tid til å gjøre litt hagearbeid, sier Matilda og viser stolt fram flekken med jord som de har rensket for busker og kratt.- Men vi gjorde ikke så mye av snøen. Jeg tror ikke vi hadde likt det hvis vi hadde hatt snø i tre måneder, men det ble jo bare fire uker så det gikk bra. Og nå er det lyst helt til klokken ni. Det utgjør en stor forskjell, mener de. Sjokoladeglede

Kjæresteparet har for tiden besøk av to London-venner, som ønsket å komme og se hvordan de har det. Marcus Watson og Edward Williams drar tilbake til England i morgen.- Det er morsomt å se hvor klumsete de er. De snubler i steiner og ødelegger ting. De er ikke vant til det. Slik var sikkert vi også da vi kom. Det er artig å se hvor fort vi har tilpasset oss, mener Patrick.Også påsken skal tilbringes på Småholmene, selv om den ikke skal feires så mye.- Jeg skal bake noe som heter «Hot Cross-buns» som vi alltid spiser i England til påske, og så skal vi kanskje ha en liten skattejakt på øya. Men jeg skulle ønske vi hadde noe sjokolade, jeg elsker sjokolade, forteller Matilda. Da passer det jo bra at Fædrelandsvennen, som en liten påskegave, har med et stort påskeegg, fylt til randen av forskjellige typer sjokolade.- Hva er dette? Oi, sjokolade? Åh, nå ble jeg glad! Tusen hjertelig takk, stråler Matilda fornøyd. De to ser ut til å stortrives i Høvåg og Norge, og de prøver også å plukke opp noen norske matvaner når de først er her.- Vi har lært at vi skal koke fisken i saltvann, og så spiser vi hodene, slik gode nordmenn gjør, gliser Patrick. Tilbake for å skrive

I tillegg vil de gjerne vite alt de kan om området de bor i, og lytter villig når lokalfolket forteller. - Vi har blant annet blitt fortalt at området her var involvert i krigen mot tyskerne, og det skjedde vel også ting her under Napoleonskrigen, tror jeg, forteller Patrick. De to håper å gi ut en bok om oppholdet på øya.- Hvordan går det med skrivingen?- Det går bare bra. Det er klart at skrivingen lider litt når det er så fint vær som nå, men det største problemet er at vi fortsatt bare har én skrivemaskin. Jeg ligger åtte sider etter Patrick, så jeg må henge i litt nå, ler Matilda. I tillegg til å skrive om hvordan de opplever tiden på Småholmene, har de også tid til å skrive andre historier. Øya inspirerer.- Patrick har nettopp skrevet en flott barnehistorie, som jeg skal illustrere. Og vi har faktisk fått ideer til hver vår roman mens vi har vært her. Patricks skal blant annet handle om krigen. Håpet er at vi kan komme tilbake her og skrive dem, sier Matilda.- Jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette hvert år, resten av livet, drømmer hun.