KRISTIANSAND: — Jeg har ingen lojalitet til Sørlandet sykehus. Hvorfor skal jeg ha det? Jeg må prioritere helsen min foran sykehusets økonomi, sier Reidun Kvanneid (52). I ni år har hun hatt permisjon fra Sørlandet sykehus for å være fylkesleder i Norsk sykepleierforbund.
Kvanneid har store smerter i høyre hofte og trenger hofteprotese. Hun har fått brev fra Sørlandet sykehus om at de ikke kan gi henne time til utredning for plagene før om seks måneder. Deretter må hun vente på innkalling til operasjon.
— Så lenge vil jeg ikke vente, til det har jeg for store plager. Derfor gikk jeg rett på nettet og fant andre sykehus med betydelig kortere ventetid, og søkte meg til Sykehuset Telemark. De har tre ukers venting til utredning, så dit skal jeg nå i sommer, sier Kvanneid.
Trenger helsen - Jeg tenker som andre pasienter, at lojaliteten må ligge hos meg selv. Jeg vil fortest mulig til behandling. Jeg hadde reist til Nord-Norge om det hadde vært det raskeste. På sykehuset i Skien har de i tillegg god kvalitet, de opererer mange og er flinke. De støvsuger det norske markedet og tar alle de hoftene de kan få. Så jeg er trygg. Men hadde sykehuset i Kristiansand hatt kort ventetid, hadde jeg selvfølgelig blitt operert her, sier Kvanneid.
Ettersom sykehuset i Arendal har fem uker lengre ventetid enn sykehuset i Telemark, velger hun bort det også.
— Jeg har store smerter og kan ikke gå slik. Dessuten vil jeg fort på beina igjen og komme meg raskt tilbake til jobb. I mars slutter jeg som fylkesleder og er avhengig av å kunne yte 100 prosent på jobb. Slik helsen er nå hadde jeg måttet vært sykmeldt i ventetiden om jeg hadde vært i jobb på sykehuset. Jeg er avhengig av å komme meg raskt i form, sier Kvanneid.
Akterutseilt
Hun kan verken gå eller sykle mange meterne på flat mark. Hvis hun likevel gjør det, straffer det seg med en søvnløs natt i store smerter.
— Jeg er arvelig belastet. Både kusine, fetter og tante har samme problemet, forteller hun.
— Plagene påvirker hele livet. Jeg blitt trøtt og irritabel, legger på meg, har problemer med å kjøre langt og blir akterutseilt sosialt. Jeg er kommet til et punkt i sykdommen hvor jeg må opereres, sier Reidun Kvanneid.