KRISTIANSAND: Barnebokforfattere forsvarer banning i bøker for barn. Også for barn helt nede i treårsalderen.
— Grunnen til at det er banning i denne boka, er at hovedpersonen i boka er en person med store problemer. Han har en alkoholisert far og er i en sfære der det er naturlig å banne, sier Endre Lund Eriksen.
Han har skrevet den omstridte boka «Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet».
— Han er i en situasjon der han har lite makt. Men språket er et område der han har makt.
Selv synes han at boka hans passer for barn fra ti år.
Jeg tror ikke den fører til mer banning hvis det ellers er klare regler for banning hos barna, sier Eriksen.
Les også: - Fjern barnebøker med banning
Fra femte klasse
I Kristiansand kommune gir Pedagogisk senter anbefalinger til skolene om hvilke bøker som passer for hvilket årstrinn. Boka om Pitbull-Terje er anbefalt for barn fra femte til syvende trinn.
Men det er viktig å understreke at våre lister er til lærerne og de voksne i skolen. Bøkene skal ikke lånes ut uten at de vurderer om det er rett bok til rett barn til rett tid, sier Marianne Lillesvangstu ved Pedagogisk senter.
Hun mener det blir helt feil å bedømme boka ved å dra ut enkelte sitater med banning.
Vi mener at denne boka tar opp et viktig tema om barn som har en vanskelig hverdag. Den er røff, men den er også preget av humor og varme, sier Lillesvangstu.
I tillegg til bokas hovedperson, Pitbull-Terje, er også kompisen Jim med. Han har en psykisk syk mor. De to blir mobbet og er redde for barnevernet.
Med humor og varme klarer forfatteren å vise barn og unge en bit av en vanskelig verden noen kjenner seg igjen i, og andre vil være ganske fremmede for.
Pedagogisk senter mener historien er viktig, men lærerne skal selv vurdere boka og hvordan de eventuelt skal gjøre det.
Det handler om å bruke en slik bok i en riktig sammenheng. Vi får en utmerket mulighet til å snakke om hvorfor menneskene i boka er som de er og hvorfor de snakker som de gjør, sier Lillesvangstu.
Reaksjoner
Boka om Pittbul-Terje har havnet i norske skolebiblioteker med penger fra Norsk kulturråd. Et eget vurderingsutvalg bestemmer hvilke barnebøker som skal komme med. Banning er ikke ekskluderende for om bøkene blir med.
Det er selvsagt en del av en helhetsvurdering. Men de ser etter litterære kvaliteter. Er språkbruken motivert ut ifra en person sin situasjon, er ikke slik språkbruk nødvendigvis en negativ kvalitet, sier Mari Finess, seksjonssjef i Norsk kulturråd.
Forfatteren selv er ikke ukjent med at bøkene hans provoserer.
Men jeg er litt overrasket over intensiteten denne gangen og at de sier at boka ikke skal være i skolebibliotekene. Det blir litt drøyt.
Banning for treåringer
Ingrid Kristine Hasund fra Kristiansand har to banneord i sin siste bok. Den er for barn fra tre år og oppover. Hun synes det er greit med banning i noen tilfeller.
— Barnebøker handler om sterke følelser. De handler om det som er vondt, fint og brutalt. Banning er et språklig uttrykk for slike følelser, sier Hasund.
Hun er språkforsker ved UiA, og har skjellsord som et av sine spesialområder. I tillegg har hun nettopp debutert som barnebokforfatter. I boka Mibi og Mobo er det ifølge Hasund to banneord (av 1500).
— Er det nødvendig med banning for å kommunisere med unge mennesker?
— Nei, jeg sier ikke ja til all banning i alle barnebøker. Det kommer an på temaet. Men er det en del av sjargongen i miljøet som skildres, skjønner jeg godt at det tas med slang og banning for at det skal bli mer troverdig. Da blir banning et av flere litterære virkemiddel, sier Hasund.
Hun har forsket på skjellsord i ungdomsmiljøer, og mener at det er feil at det er så mye banning i disse miljøene at det må gjenspeiles i litteraturen.