— Hadde jeg bare fått pratet med ham først, hadde han aldri blitt med på ranet, sier Havnås gamle venne fra Sentrum bokseklubb i Oslo, politimannen Viggo Trostad, som tok ordet i forsamlingen der han kalte Nokasranet et "kardemommeran" med et tragisk utfall.
Havnå er tilgitt
— Vi er stolt av å kjenne deg, hjertelig velkommen tilbake til Arendal, sa en annen av de fremmøtte som høstet en god runde med applaus, etter at Erling Havnå hadde holdt sitt foredrag om straff og soning på Havnepuben.
— Folk i Arendal er veldig vennlig mot meg. Folk har kommet løpende ut for å si hei til meg. Det er rørende, sa Erling Havnå, og fortalte at det nesten var som om han hadde vært der i forgårs, da han var innom på nærbutikken sin.
Havnås meddømte Alf Henrik Christensen fra Kilsund, som hele tiden har bedyret sin uskyld i saken, var også til stede på Havnepuben, og bekreftet overfor Fædrelandsvennen mottakelsen Havnå fikk.
— Jeg fryktet det skulle komme mye negativt da jeg slapp ut for to år siden, men det har ikke kommet én negativ bemerkning. Ikke en gang et blikk. Her i Arendal er jeg ønsket velkommen hjem, sier han og forteller at Havnå og han fortsatt har kontakt.
Blant venner
Fædrelandsvennen møtte ingen som ønsket å stå fram med sine velkomsthilsener. Men da ordet ble fritt på Havnepuben, etter at Havnå var intervjuet at Fædrelandsvennens kulturredaktør Karen Kristine Blågestad, strømmen god ord og lykkeønskninger mot ham.
— Du er en real kar, og du er ikke farlig, sa en tilhører som riktignok var skeptisk til Havnås liberale soningsforslag, og fryktet at andre, utenlandske fanger skulle få mer åpen soning.
Andre ville vite om Havnå hadde vært naiv.
En annen tilhører mente Havnå måtte ha blitt lokket med på Nokas-ranet av David Toska, og skjønte ikke helt hvilket motiv Havnå kunne ha for å bli med på Norgeshistoriens største ran.
Andre fremhevet hvilken innsats Havnå hadde gjort for byens unge, og ville vite om han igjen ville jobbe med å holde unge på rett kjøl, når han slipper ut.
Romantiker
Havnå måtte til slutt gjøre det klart at han hadde hoppet inn i ranet med begge bena, og ville ikke skylde på David Toska, som ble dømt som hovedmannen.
Han måtte også gjøre det klart at han ikke var noen helt, og derfor mislikte filmen som ble laget om ranet.
— Jeg er imot at vi skal gjøres til helter. Det er urettferdig, sa Havnå.
Men han gjorde det samtidig klart at han ikke var en kriminell person av legning, og siterte en russisk bekjent bak murene, som mente Havnå
nok heller er en romantiker.