— Du skal lede landets nasjonale flåttsenter, og svare på alle mulige og umulige spørsmål om flått og flåttsykdommer. Men hva er egentlig en flått?
— Det er et lite edderkoppdyr med åtte bein som flytter seg fra vert til vert, og som av og til tar med seg smittestoffer. Men i seg selv er den helt ufarlig, og vi regner med at én av fire er smittebærende.
- Hvor henter den smitten fra, og hvilke sykdommer kan vi få?
— Smitten får den ved å suge blod fra smågnagere. De to vanligste sykdommene er borreliose som gir utslett og kan forårsake betennelser i ledd og nervesystemet, og TBE som er en hjernebetennelse.
- Kan de behandles?
— Borreliose er en bakterieinfeksjon og kan behandles med antibiotika, mens TBE skyldes et virus. Den har vi ikke medisin for, men pasienten kan få hjelp på sykehus i den kritiske fasen. Og for TBE finnes en vaksine som vi anbefaler til alle som går ofte i skogen og får mye flått på seg på Sør- og Østlandet.
- Hva er det du selv ikke vet om flåttsykdommer som du gjerne skulle vite?
— Jeg skulle gjerne vite hvordan vi kan klare å påvise borreliainfeksjon hos alle pasienter før det har gått åtte uker. Hos mange tar det så lang tid før kroppen har laget antistoffer, og i dag er testene for dårlige til at vi kan påvise sikker sykdom tidlig. Men det er ofte da folk virkelig er dårlige, og det kan være vanskelig for legen å finne ut hva som egentlig feiler pasienten. Først etter åtte uker kan vi med stor sikkerhet påvise borrelia hos nærmest alle.
- Hjelpe meg, hva skal vi gjøre hvis vi får flåttbitt, da?
— Hvis du plukker bort flåtten før det har gått 24 timer, er sjansen for å bli smittet minimal. Så lang tid trenger nemlig flåtten for å hente borrelia opp fra magesekken til spyttkjertlene. Hvis det ikke skjer noe særlig rundt bittstedet i løpet av tre uker, er det heller ikke farlig. Men hvis det utvikles et utslett må du vise det til legen. Vokser det fort og blir stort som en gammeldags femkroning, må du få behandling med antibiotika uansett, selv om det er for tidlig til å få påvist borreliose gjennom tester.
Dersom man får ansiktslammelser, eller sterke utstrålende smerter fra rygg og nakke, skal man også tenke på borrelia. Hos barn skal man være oppmerksom på slapphet, uvelhet og feber. Problemet med å stille riktig diagnose tidlig hos noen, er at symptomene kan være diffuse og likne på mange andre sykdommer. Det trengs å forskes mer på hva som skjer i kroppen for å kunne gi bedre og raskere behandling.
- Hva med hjernebetennelsen TBE?
— Det er som å få influensa. Så blir du frisk, og så blir du syk igjen, men da mye kraftigere.
- Huff. Blir man helt frisk av flåttsykdommer? Eller kan man rett og slett dø av dem?
— De aller fleste blir helt friske, men noen får invalidiserende følgesykdommer som utmattelse, hukommelsestap og skjelvinger. Opp til 30 prosent av de med TBE vil kunne få lammelser, men svært få får TBE i Norge. Vi regner med at rundt 300 får alvorlige flåttsykdommer hvert år, og bare 10 av dem får TBE. Teoretisk sett kan man dø av borrelia, men det tror jeg bare har skjedd med en eller to i hele verden. Risikoen for å dø av TBE er én prosent, men i Øst-Europa finnes et mye sintere virus, og der er dødsrisikoen langt høyere.
- Hvor stor er sjansen får å bli syk av flåttbitt?
— Vi regner at én av 200 som blir bitt blir syke. Av disse får 90 prosent en lokal reaksjon i huden, mens 10 prosent utvikler sykdommer i andre organer som nervesystemer og ledd.
- Har du selv hatt en flåttsykdom?
— Ja, faktisk. I 2005 fikk jeg isjassmerter og trodde at jeg hadde fått prolaps i ryggen. Men da smertene flyttet seg, begynte jeg å tenke på det jeg faktisk driver med til daglig - og så viste det seg at jeg hadde nevroborreliose. Jeg ble behandlet med antibiotika, og ble heldigvis helt frisk.
- Vi hører ofte om folk som sier de ikke blir tatt alvorlig av helsevesenet i Norge, og som drar til utlandet for å få behandling. Hvorfor hjelpes de ikke her?
— Langvarig borrelioseinfeksjon er svært sjelden, men mange har symptomer og plager som de ikke får svar på, og prøver å sette det i forbindelse med flåttsykdom uten at det kan påvises aktiv infeksjon. Symptomene kan også likne på andre sykdommer vi ikke har noen god forklaring på. De kan også skyldes stress og påkjenninger, og er noen ganger rett og slett bare en del av det å være menneske. Samtidig er det viktig å avklare at man ikke lider av andre alvorlige sykdommer med liknende symptomer, for eksempel MS.
- Hva kommer det av at noen aldri ser snurten av en flått, mens andre fungerer som levende trekkpapir?
— Det vet vi ikke sikkert, men det kan ha noe med lukt å gjøre. En liten studie viser at de som spiser mye hvitløk får mindre flått. Utskilling av feromoner kan også ha noe å si. Kvinner blir oftere bitt, men blir sjeldnere syke fordi de lettere klør i huden og kvitter seg med flåtten tidlig.
- Hvordan skal man beskytte seg mot utysket?
— Det aller viktigste er å fjerne flåtten raskt. Ellers bør man bruke sokker, bukser og langermede gensere. Det finnes også gode flåttmidler, noen for hud og noen bare for klær. Men det gjelder å bruke dem riktig, for det hender at noen smører klesmiddel på huden. Særlig menn som ikke gidder lese bruksanvisninger.
- Ja, er det ikke typisk? Men hvordan tar man best livet av flåtten når man har fått dem i klærne?
— Du kan vaske klærne på 60 grader, 40 er for lite. Men det aller beste er å henge plaggene til tørk ute i solen, for da dør den.
- Hvorfor er det spesielt mye flått på sørlandskysten?
— Fordi den trives i varmt og fuktig klima. Det blir også stadig mer flått her fordi naturen ikke beites ned og det blir mer buskas og skog som tiltrekker seg både smågnagere og større dyr. Særlig på rådyr trives flåtten, og vi kan finne flere hundre på ett enkelt dyr. De blir ikke syke selv, men fungerer som rene yngleplasser. Men det er nå en sterk økning av flått både nordover og innover i landet, og jeg tror nok klimaendringene har en del å si.
- Er det noen steder det ikke finnes flått?
— Jeg skulle holde et foredrag om flåttbårne sykdommer på Hawaii en gang, og der finnes det ikke en eneste flått. Det var jo litt vittig. Det skyldes antakelig at de ligger så ekstremt isolert. Heller ikke på Island er det flått, og det har vel mest med klimaet å gjøre.
- Og hvor er det ekstremt mye?
— Det er nok fornuftig ikke å legge blåbærturen til de tettest bevokste områdene på Tromøya.