En torsdag ettermiddag før påske satt jeg i sofaen med en nybakt vaniljebolle i hånda da telefonen ringte — det var Åge Harald fra Fevennen som kom med tidenes gladmelding: Jeg var plukket ut til å være med i Sprek-prosjektet!
Nå, snaue to måneder senere, sitter jeg i den samme sofaen, vaniljeboller er byttet ut med gulrøtter og jeg blogger om trening - kroppen er flere kilo lettere og selv om formen ikke er god, så er den bedre enn noen gang før. Det er nesten så en ikke skulle tro det var sant! Jeg har uendelig mye å takke Sprek-prosjektet for og jeg kommer alltid til å tenke tilbake på denne perioden som helt fantastisk - masse fin trening med utrolig flotte mennesker - det har vært en gavepakke uten sidestykke! Hvis jeg noen gang vinner i Lotto er det første jeg skal gjøre å ansette Tom R. Hansen som min personlige trener og motivator - da tror jeg faktisk at jeg kunne fått til hva som helst, den mannen er fantastisk!
Etter ei uke med noen fantastiske oppturer og et par kjipe nedturer på sykkelsetet fikk jeg lov av coach Tom å droppe mandagens fellestrening for å nyte hyttelivet med familien. Vi var på Njervesanden og kosa oss med bading, sol og strandliv - en hel fridag med familien uten å forsvinne 3-4 timer for å sykle, det gjorde SÅ godt på alle vis! Jeg elsker å sykle, men nå i innspurten så blir syklingen lett litt altoppslukende og da er det godt med enkelte sykkelfrie dager for å bare være mamma og ha god tid til de som betyr mest her i livet! Og jeg gleder meg virkelig til ukas teknikktrening i bakkene i Baneheia - så en fridag har absolutt ikke ødelagt motivasjonen min!
Når det gjelder Palmerittet så er mitt mål å gjennomføre med alle kroppsdeler inntakt og jeg håper jeg klarer å nyte turen underveis - jeg har tro på at jeg skal klare å komme i mål og når jeg sliter som verst i bakkene så skal jeg høre coach Tom sin stemme inni meg “kom igjen nå, dette klarer du - 40 sekunder igjen så er du oppe - se fremover så går dette fint”.
Med en stadig stigende formkurve, tonnevis av motivasjon og troen på at det umulige er mulig så går jeg løs på nest siste Sprek-uke med optimismen på topp!