— Vi i miljøvernavdelingen har drøftet oterutsetting siden tidlig i vinter, men det er mange parter som må samhandle, og mye må avklares. Penger må også reises. Jeg ønsker å så et frø, og håper at mange vil være enige. Oteren hører naturlig til i skjærgården vår, sier Punsvik.

Siden 1983 har han vært viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder. Den sist kjente oter-observasjon på Sørlandet for han var en streifende hann-oter ved Kaldvell i Lillesand rundt 2005. Ynglende par har han ikke hørt om siden 60-tallet.

I en kronikk i Fædrelandsvennen tar Punsvik til orde for oter-utsetting.

Natur i balanse

— Den vil være med på å bekjempe mink. På lang sikt vil oter i skjærgården være med på å gjenreise en balanse i naturen. Det kan øke bestanden av småmåker, terner og den lille alkefuglen teist. Alle disse er hardt rammet av minkens herjinger, sier Punsvik.

I miljøvernavdelingen hos fylkesmannen begynte de å sysle med oter-utsettingstanker tidlig i vinter, i forbindelse med drøfting av tiltak mot minken. Punsvik har så langt kun mottatt positiv respons når han har tatt opp temaet med skjærgårdsbrukere.

Konferanse

Fylkesmannens miljøvernavdeling planlegger en større fagsamling til høsten, med hovedfokus på bevaring og restaurering av skjærgårdsøkologien. Både sjøfugl, mink, oter og matfatet under havflaten vil være sentrale temaer her.

— Vi regner at landets fremste fagfolk kan møtes for å diskutere hvorvidt oterutsetting på Sørlandet kan bli mer enn en idè, sier Punsvik og minner om at det er en grunn til at det heter Otra og het Otterdalen.

— Det må ha vært paradis for oteren. Men tidlig i forrige århundre ble den jaktet helt ned, og etter hvert ble den totalt borte. Det sies at i perioder var ett oterskinn mer verd enn en månedslønn, forteller Punsvik.

Utryddelsen skjedde omtrent samtidig med at bestanden av forvillet mink begynte å bygge seg opp. Det første minkoppdrettet i Norge ble opprettet i 1927. — Minken gjør stor skade, og kommer oteren tilbake tror vi og fagfolk at den vil fortrenge mink. Oteren blir sent kjønnsmoden og den føder få unger. Minken får flere og sprer seg raskt. Oteren har spredd seg sørover Vestlandskysten, men før de når Sunnhordland er de vandrende dyrene fanget i fiskeredskap. Særlig ille er de populære torskerusene. Tallene her er dessverre svært store. De greier ikke å komme lenger sørover, forteller Punsvik..

Aldri gjort før

Utsetting av oter har aldri skjedd i Norge, og skulle det bli igangsatt må det skje i nært samarbeid med forskning, både lokalt og nasjonalt, mener Punsvik.

— Når mener du man kan komme i gang med utsetting?

— Ting tar tid. Men allerede til høsten håpervi å komme videre med å drøfte målsetting og mulig prosjektplanlegging. Det viktigste nå er å skape forståelse og enighet, slik at vi kan trykke på for å få det til, sier Punsvik.