Og konsernet har fått frist av tyske myndigheter til 7. oktober med å legge frem en plan for hva som må gjøres for å rette opp feilen i de 11 millioner bilene som har fått jukseprogrammet installert.

Her er oversikten Aftenpostenhar laget over de viktigste spørsmålene slik situasjonen ser ut akkurat nå.

1. Hvordan har VW jukset?

Det amerikanske miljødirektoratet EPA avslørte fredag 18. september at bilprodusenten har installert et «jukseprogram» i sine dieselbiler. Bilens programvare kjenner igjen ratt— og pedalbevegelser som er typiske for en testsituasjon, og dermed reduseres utslippene av miljøskadelige stoffer.

Når bilene var i vanlig bruk ble funksjonen slått av, og bilene slapp ut opp til 40 ganger mer av gassen nitrogenoksid, NOx, enn tillatt.

Volkswagen innrømmer lovbruddet, og opplyste at konsernet har solgt tilsammen 11 millioner biler med jukseprogrammet.

2. Hvordan ble det oppdaget?

Miljøorganisasjonen International Council on Clean Transportation (ICCT) hadde utslippstestet europeiske biler og ville gjøre det samme i USA, hvor reglene for utslipp er strengere.

Forskere ved universitetet i West Virginia utførte testene på tre tilfeldig valgte dieselbiler – to VW-modeller og en BMW. Utslippene fra bilene på landeveien var mistenkelig mye dårligere enn i laboratorietestene, noe som førte til ekstra undersøkelser. Lederen for forskergruppen som avslørte jukset sier til Svenska Dagbladet at de ikke hadde noen mistanker om hva de ville finne.

Volkswagen forsøkte allerede for fem måneder siden å komme amerikanske myndigheter i forkjøpet idet selskapet forsto at utslippsjukset kunne bli avslørt, ifølge Reuters.

3. Hvor omfattende er jukset?

Volkswagen-konsernet har opplyst at det er solgt 11 millioner biler med den aktuelle motoren og programvaren. Det er fem millioner av merket VW, 2,1 millioner Audi, 1,2 millioner Skoda og 700.000 av merket Seat som hovedsakelig produseres i Spania og ikke selges i Norge. Dessuten er det 2 millioner såkalte nyttekjøretøyer, i Norge varebiler av typen VW Cabby.

I Norge er 147.077 biler omfattet av jukset. Eierne blir kontaktet av forhandlerne i dagene som kommer.

4. Hvilke biler har jukseprogramvaren?

Jukseprogrammet er montert i dieselmotoren av type EA 189, med 1,2, 1,6 og 2 liter. De to siste versjonene med henholdsvis 105 hk og 140 hk er den vanligste i biler som er solgt i Norge.

Motoren er en del av Volkswagens «byggeklossystem» og brukes dermed i en rekke ulike modeller av merkene VW, Audi, Skoda og Seat (som ikke selges i Norge). Motoren brukes også i varebilen VW Caddy.

Jukset berører blant annet Norges mest solgte bilmodell Golf, Passat og Polo, Skoda-modellene Octavia, Superb og Yeti og Audi-modellene A3, A4 og Q5

5. Hvordan har VW reagert og svart?

Søndag 20. september – to dager etter avsløringen beklaget VWs toppsjef Martin Winterkorn, han lovte at oppklaring av saken skulle gis høyeste prioritet.

Onsdag 23. september trakk han seg.

Fredag 25. september ble Porsche-sjefen Matthias Møller ny toppsjef for VW.

Mandag 28. september innledet statsadvokaten i Braunschweig bedragerietterforskning for å finne ut hvem i VW-konsernet som er ansvarlig.

Flere forsknings- og utviklingsdirektører i Volkswagen og Audi er suspendert. Det ventes at flere i ledelsen vil miste jobbene sine. En ansatt skal i 2011 ha varslet sine overordnede om at det skjedde noe ulovlig.

6. Hva vil jukset koste VW-konsernet?

Styret i VW satte sist uke av 6,5 milliarder euro for å møte de enorme kostnadene som ventes i form av bøter, erstatningskrav og ikke minst innkalling og justering av millioner av biler. Uavhengige analytikere har antydet at kostnadene kan komme opp i 60 milliarder euro.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel har beregnet at Volkswagen har over 20 milliarder tilgjengelig umiddelbart. Ved salg av «arvesølvet» – flere av datterselskapene – vil konsernet ha 86 milliarder euro – 817 milliarder norske kroner tilgjengelig hvis det blir nødvendig.

7. Hvordan har saken påvirket aksjekursen?

Aksjekursen har rast i kjølvannet av skandalen – en fjerdedel av børsverdien er borte. Ansatte i VW-konsernet og hos de mange underleverandørene frykter for tap av arbeidsplasser hvis skuffede kunder velger andre bilmerker heretter.

Mange kommuner forbereder tap av skatteinntekter der hvor VW er en stor arbeidsgiver.

8. Har jukset påvirket salget av biler fra konsernet?

Salget av biler er stoppet i flere land, blant annet Belgia og USA, mens Sveits har stoppet nyregistreringer av VW-biler inntil omfanget og graden av juks er klarlagt.

Spania krever tilbakebetalt 1000 euro pr. bil – penger som nye kunder fikk i «miljøpremie» for å vrake gamle biler og kjøpe nye og miljøvennlige.

9. Har andre bilprodusenter gjort noe lignende?

Fagfolk i bilbransjen og forskere regner med at også andre bilprodusenter kan ha gjort det samme. Et oppslag i en tysk avis om at flere bilprodusenter hadde jukset, og at en spesiell BMW-modell viste mye dårligere resultater på landeveien enn i tester, ble kraftig tilbakevist av selskapet.

Det er til nå ikke fastslått at andre bilprodusenter har gjort noe tilsvarende.

10. Hva vil jukset bety for forbrukerne/bileierne?

Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser saken får for den enkelte.

VW og importøren Harald A. Møller AS ser for seg å innkalle bilene til omprogrammering og justering. Importøren har så langt sagt at bilen «skal settes i den stand den skulle vært i da den ble kjøpt».

Én løsning er å endre programvaren slik at den oppgir riktig utslipp også under testing (altså at det faktiske utslippet blir som det er idag).

En annen løsning er å justere og omprogrammere slik at utslippet blir nærmere det VW har oppgitt tidligere. NAF mener at denne siste løsningen kan påvirke motorenes ytelse. Det betyr i så fall at kunden har fått en annen og «svakere» bil enn det hun har betalt for. I neste omgang kan det få følger for bruktbilprisen.

Men NAF advarer mot å stole på VW-importørens svar.

11. Hva sier skandalen om forurensningstestingen?

Det har lenge vært kjent at laboratorietestene som nye bilmodeller gjennomgår før de typegodkjennes viser urealistisk lave utslippsnivåer.

Rolf Hagman ved Transportøkonomisk institutt har i flere år ledet tilsvarende utslippstester av dieselbiler i Norge og Finland på vegne av Vegdirektoratet. Han sier alle dieselbiler slipper ut mer miljøgasser når de kjører i trafikken enn testene fanger opp.

— Testene som brukes ved typegodkjenning i Europa tar utgangspunkt i en veldig «snill» kjøresyklus med lave akselerasjoner. Vi har testet bilene i mer realistiske situasjoner, for eksempel bykjøring og kjøring i lavere temperaturer. Da er utslippene mye større, sier Hagman.

Ifølge Espen Andersson, avdelingsdirektør ved Vegdirektoratets seksjon for kjøretøy, er en ny og mer realistisk test allerede ferdig utviklet, og venter nå på godkjenning i EU. I tillegg innføres krav om utslippsmålinger av bilene i vanlig trafikk.