Få ting er mer spennende før valg enn ferske meningsmålinger. Få ting kan være mer misvisende. En prosent fram den ene dagen, en prosent tilbake på en annen måling dagen etter. I presentasjonen gjør ofte media feil, og snakker om store svingninger.
De fleste slike svingninger er innenfor feilmarginen slike målinger er beheftet med. Men når vi legger alle målingene oppå hverandre, ser vi nå interessante trender.
Den tydeligste er at Frp sliter. Der bekrefter trenden det vår måling for Agder-fylkene tydet på forrige uke. Tendensen er landsomfattende, og vil kunne slå hardt ut fordi partiet slåss om mange sistemandater i fylkene. I de målingene med størst utslag, er Frp nede på 2005-resultatet. Det behøver ikke slå til. Men at partiet er på bakfot ti dager før valget, er klart.
Sentrum/Høyre styrker seg. På en måling i VG i går var grupperingen større enn Frp, for første gang på lang tid. Det kan fort svinge tilbake. Men i snitt har KrF, Venstre og Høyre gått like mye fram som Frp har gått tilbake.
De rødgrønne totalt ser ut til å stå på stedet hvil. Arbeiderpartiet sliter, men de to mindre partiene styrker seg noe. En oppmuntring for Ap er en annen type måling som kom i Aftenposten i går. Den viser flyten av velgere mellom partiene, og enda viktigere; hva de som er på vei opp av hjemmesittersofaen har tenkt å stemme. Her ser Ap så langt ut til å være vinneren. Også de andre rødgrønne partiene høster velgere fra denne gruppen.
Akkurat nå gir både de fleste enkeltmålingene og snittet av målingene likevel bud om borgerlig flertall. Men løpet er så jevnt at rekrutteringen i valgkampens siste fase kan endre utfallet. Så mange som en tredjedel av dem som kommer til å stemme 14. september har ikke tatt sin avgjørelse.
Hvis de rødgrønne vinner klart blant disse, vinner de også valget.