Kristiansand: Straffen er i samsvar med påstanden fra aktor, statsadvokat Beate Rullestad-Jansen. Rettens konkluderer med at det var et grovt ran, og at de tiltalte har tilpasset sine forklaringer etter hvert som bevisene har kommet på bordet, og til slutt nærmest måtte tilstå fordi bevisene var for overveldende.

Det var klokka 12.50 onsdag 10. mars at de tre stormet inn i urmakerforretningen i Markensgate iført finlandshetter og mørke klær. De hadde med seg en pistollignende gjenstand, som de tiltalte selv sier var en leketøyspistol. To ansatte i forretningen ble kommandert ned på gulvet, og pistolen ble holdt i retning av hodene deres. Med en øks ble flere utstillingsmontre i butikken knust, og de domfelte plukket med seg de mest verdifulle og dyre klokkene. Etter ranet løp de til Posebyen, hvor bilen de stjal i Grimstad samme dag, stod parkert. De kjørte oppover mot Evje, og ble senere om ettermiddagen pågrepet av politiet i Froland.

Klokkene er ikke funnet igjen, og retten bemerker at forklaringene om hvor ransutbyttet ble plassert anses for lite troverdige og forklaringene er tilpasset bevisene.

Retten skriver blant annet i sine premisser at «de tiltalte har erkjent straffeskyld, men avgitt forklaringer som spriker på en rekke sentrale punkt. Samtlige har for retten forklart at de kom til Norge sammen med en annen litauer for å arbeide, og at de ble forlatt av ham ved en butikk. De har forklart at de bestemte seg for å rane urmakerforretningen for å skaffe seg penger til hjemreise til Litauen ved å selge klokkene i Norge etter ranet. Leketøypistol og øks har de forklart at de kjøpte eller tok fra en butikk i nærheten.

Sprikende forklaringer

De tiltaltes forklaringer spriker når det gjelder detaljer, blant annet i forhold til hvordan og når de kom til Norge, hvem de kom sammen med, hvor de overnattet, hvordan forberedelsene til ranet ble utført, hvor de kvittet seg med finlandshetter, øks og våpenliknende gjenstand mv. Ingen av de tiltalte har villet forklare seg om de medtiltaltes rolle, og de tiltalte har i svært liten grad bidratt til sakens opplysning. De har avgitt ulike forklaringer til henholdsvis politiet og for retten, og forklaringene deres stemmer heller ikke overens med hverandre. Retten fester ikke lit til deres forklaringer om bakgrunnen for at de kom til Norge og foranledningen til ranet. De tiltaltes forklaringer bærer tydelig preg av forsøk på tilpasning til bevissituasjonen, og forklaringene fremstår som konstruert i forhold til å få ranet til å fremstå som ikke planlagt og begått som impulshandling.

Planlagt ran

Etter rettens syn fremstår ranet som planlagt. Det vises blant annet til at ranet fant sted tidlig på dagen på et sentralt og beferdet sted – midt i gågata i Kristiansand -, og at det var gjennomført ved bruk av våpenliknende gjenstand og i løpet av kort tid – 60 sekunder. De tre hadde en avtalt rollefordeling og kun de mest eksklusive klokkene ble tatt. Både ransutbyttet og våpenet er borte.

De tiltaltes truende opptreden fremkalte utvilsomt alvorlig frykt for vold, herunder særlig i forhold til hvordan ranerne ville agere i forhold til pistolen som for de fornærmede fremstod som ekte. Det vises særlig til de fornærmedes forklaringer om hvordan de opplevde ranet og hvordan ransopplevelsen har påvirket dem i ettertid. De har begge forklart at ranerne opptrådte aggressivt og truende og at opplevelsen har skapt utrygghet og frykt. Begge ansatte forklarte at de oppfattet at det var en ekte pistol og at de var redde for at ranerne skulle bruke pistolen».

Straffeutmåling

Retten slår fast at den eldste av ranerne, en 20-åring, ifølge litauisk strafferegister er domfelt tre ganger for vinningskriminalitet og legemskrenkelse. Ifølge dansk kriminalregister er mannen dømt for heleri i Danmark i 2009 og for brudd på utlendingsloven i februar i år, og ilagt innreiseforbud i Danmark i seks år.

Den andre tiltalte, 20 år gammel, er tre ganger dømt i hjemlandet for vinningskriminalitet, og dømt i Danmark for tyveri og for brudd på utlendingsloven. En tredje tiltalt, 20 år gammel, er ustraffet.

Kristiansand tingrett skriver at «ved straffutmålingen veier det grove ranet tyngst. Ran av urmakerforretning er en alvorlig samfunnsskadelig handling som krever en markert straffereaksjon. Ran har økt i omfang de senere år, og Høyesterett har i en rekke saker gitt uttrykk for at det må reageres med ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig varighet. Retten legger til grunn at ran av urmakerforretning straffutmålingsmessig kan sammenliknes med ran av banker og postkontorer, jf Rt 2000 s 400. Det følger av rettspraksis at ved en forbrytelse av denne art, gjør sterke allmennpreventive hensyn seg gjeldende, og de tiltaltes personlige forhold skal tillegges mindre vekt. I nærværende sak vites ingen særlige forhold av personlig art.

Skjerpende

Det er skjerpende at det er grovt ran hvor det ble truet med våpenliknende gjenstand. Ranet ble gjennomført på en aggressiv og skremmende måte. Ransofrene kunne ikke vite om våpenet var ekte eller ikke, og de hadde våpenet rettet mot seg under hele ranet. Etter Høyesteretts praksis legges det liten vekt på at et skytevåpen som brukes ved ran ikke er ladd eller bare en kopi av et ordentlig våpen, ettersom effekten overfor ofrene er den samme. Selve trusselbildet var ikke annerledes enn om det hadde vært truet med ekte pistol, og ranet har utvilsomt fortonet seg svært skremmende for de to ansatte i urmakerforretningen. Den våpenliknende gjenstanden ble holdt ca 20 cm fra hodene deres mens ranet pågikk, og ranerne fremstod som aggressive og høylytte. Retten bemerker videre at ranet fremstår planlagt. Ranet skjedde også i en butikk midt i gågate i Kristiansand, på et tidspunkt hvor gata meget befolket».

I tillegg til selve fengselsstraffen må de tre betale de to butikkansatte 50.000 kroner hver i oppreisningserstatning.

To av de domfelte knyttes til lignende ran i Danmark, og blir trolig utlevert til nabolandet når soningen i Norge er avsluttet.