OSLO: Da Riksrevisjonen spurte Samferdselsdepartementet om tilstanden på veinettet i Norge, var det som å jakte på den syvende far i huset.

For departementet visste ikke, og henviste derfor til Statens vegvesen ved Vegdirektoratet. Men heller ikke de visste, så revisorene ble dirigert videre til Veivesenets fem regioner. Heller ikke regionene hadde noen oversikt, og henviste derfor til underliggende distrikter. Og ettersom heller ikke distriktene kunne gi noe svar, så ble revisorene henvist videre til den enkelte byggeleder.

Ikke kontroll

Det finnes rett og slett ikke kontroll over driften og vedlikeholdet av det norske veinettet som i fjor kostet skattebetalerne 2,1 milliarder kroner, konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble lagt frem i går.

— Undersøkelsen viser at det ikke foreligger rapportering – hverken internt i Statens vegvesen eller til Samferdselsdepartementet – som gir pålitelig informasjon om tilstanden når det gjelder drift av veinettet, heter det i rapporten.

Og videre:

— Riksrevisjonen stiller spørsmål ved hvordan Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen kan vurdere om driften av veinettet skjer i samsvar med fastsatte standarder og prioriteringer uten slik informasjon.

Trafikkfarlig

Riksrevisor Jørgen Kosmo brukte ord som deprimerende og nedslående da han kommenterte rapporten på en pressekonferanse.

— Viser denne rapporten at det ikke er noen som har styring med driften og vedlikeholdet av veiene?

— Ja. Hverken Samferdselsdepartementet eller Stortinget får gjennom rapportering den styringsinformasjonen de trenger for å foreta de rette disposisjoner av de tilgjengelige midlene, sier Kosmo.

— Hvem har hovedansvaret for det?

— Statens vegvesen og departementet som har hovedansvaret for at det er et system for rapportering som gir et godt styringsgrunnlag.

Høyere risiko

— Fører manglende styring til dårligere veier og dermed høyere risiko for ulykker?

— Ja, svarer Kosmo kontant.

Ettersom det ikke finnes noen oversikt over kvaliteten av drift og vedlikehold, engasjerte Riksrevisjonen forskningsstiftelsen SINTEF til å undersøke kvaliteten. Forskerne gjennomførte en lang rekke stikkprøver, og konkluderer med at mer enn halvparten av drifts- og vedlikeholdsarbeidet står til stryk.

For dårlig. Veidirektør Terje Moe Gustavsen erkjenner at situasjonen er alvorlig.

— Riksrevisjonen har gjort et grundig og viktig arbeid, og rapporten viser at det er et klart behov for å arbeide mer med drifts- og vedlikeholdskontraktene. Vi tar dette alvorlig, sier Gustavsen og legger til at det nå innføres et nytt elektronisk rapporteringssystem.

— Men vi må også ha det med oss at mange steder utfører entreprenøren et godt arbeid.

— Men halvparten er for dårlig?

— Ja, og det er ikke godt nok på noen måte.

- Ikke overraskende kritikk

— Denne kritikken kommer ikke overraskende på oss. Vi er klar over at funksjonskontrakter har sine utfordringer. Dette er en bekreftelse på at det ennå er mye arbeid å gjøre, før vi har et system som fører til godt nok vedlikehold og drift av veiene, sier Andreas Setsaa, regiondirektør i Statens Vegvesen.

Han bekrefter at også Sørlandet har utfordringer når det gjelder drift og vedlikehold av veinettet.

— Heller ikke her har vi et perfekt system som sikrer god nok drift og vedlikehold. I perioder ser vi for eksempel at brøytetjenesten ikke fungerer optimalt, spesielt ved store snømengder som skaper uventede situasjoner. I tillegg nevner riksrevisjonen rydding av vegetasjon nær vei. Tiltak her henger sammen med at vi skulle hatt mer penger disponibelt til dette formålet, mener Setsaa.

Han forstår kritikken om at samferdselsdepartementet og vegvesenet ikke har god nok styring og oversikt over driftstilstanden.

— Det er mange kilometer vei som skal driftes og vedlikeholdes. Dette er arbeid som skal følges opp av oss som oppdragsgivere. Til dette trengs både kompetanse og tilgjengelige hoder. Vi må også lage bedre kontrakter som sikrer at entreprenørene gjennomfører oppgavene som forlanges. Her har vi et forbedringspotensiale, men arbeidet med dette har allerede begynt, sier Setsaa.

Aftenposten/Fædrelandsvennen