– Den beste tilbakemeldingen jeg får, er når jeg ser folk som leser avisen på torvet, og som ler når de ser tegningen min, sier arendalitteten. Nylig ble han kåret til Englands beste avistegner.
Kåringen har ikke gjort ham nevneverdig blasert. I stedet følte Mørland (29) en viss prestasjonsangst og leverte fra seg «en tullete dårlig» tegning dagen derpå. Nå er forventningspresset i vater igjen og han kan fortsette med å ramme inn sine groteske og humoristiske kommentarer i The Times.
Hver dag klokken 09 starter han dagen med å lese avisene, før han går opp på loftet til hjemmestudioet sitt i London, som han deler med sin illustratør-kone. Der kludrer han ned sine første ideer før han oversender dem til redaktøren for klarsignal. Deretter legger han mye arbeid og tid ned i tegningen, som havner på trykk iført møysommelige malerstrøk.
Mørland startet sin karriere som avistegner i Agderposten i 2000, men det store gjennombruddet skulle komme tre år etter, under skolestudier i England. Mørland studerte grafisk design og bestemte seg for å intervjue The Times' avistegner Peter Brooks til sin hovedoppgave. Det møtet ble avgjørende.
– Brookes så noen av tegningene mine og ut ifra det jeg viste fikk jeg i oppdrag å gjøre tre enkelttegninger til, forteller han.
Tegningene må ha imponert, for etter å ha sett Mørlands betraktninger på papiret, ble 29-åringen sporenstreks tilbudt jobb som avistegner for The Times.
Han beskriver sin egen tegnestil som spørrende.
– Jeg er ikke veldig bombastisk, selv om jeg stilmessig blir ansett for å være det på grunn av måten jeg karikerer folk på, og måten jeg trekker opp scenene på, forteller Mørland, eller Morland som han heter i England.
Som nordmann føler 29-åringen at han ikke har nok bakgrunn i England til å være skråsikker.
– Jeg stiller spørsmål i stedet for å si at ting er feil, sier Mørland og er dermed med på å åpne opp for debatt i et land hvor den økonomiske og politiske situasjonen for tiden er svært trykkende.
– Politikerne er ikke bare uenige, men de liker hverandre ikke overhodet. Det er iskalde forhold. Finanskrisen og den anstrengte politiske situasjonen er intet mindre enn gull verd for Mørland – så lenge det varer.
– Det kan ikke bli bedre for en avistegner. For tegnere er det helt fantastisk, så lenge ikke avisene gir oss fyken fordi de ikke har råd til oss lenger, sier han.
Som den debattant han er, er ikke alle tilbakemeldingene like positive, selv om mange lar seg begeistre. Det finnes dem som mener Mørland har misforstått hele verden, og som reagerer sterkt på fremstillingen i noen av hans tegninger. Spesielt politiske kommentarer om USA og Israel setter folks reaksjoner i sving. Merkelapper som antiamerikansk fester seg fort når malestrøket ikke alltid går i USAs favør. Slik er hverdagen når man er politisk tegner og stiller spørsmål. Morten tror det viktige er å finne en særegen måte å se tingenes tilstand på.
– Det har ingenting med tegneferdigheter å gjøre. Det har med den gode ideen og måten du ser ting på, sier Mørland, før han tar turen opp på loftet for å kvesse debatten nok en gang.
