ARENDAL: — Litt ut på fredagen kom en kommandant til oss. Han sa vi var mistenkt for å være spioner for koalisjonsstyrkene. Vi måtte gi fra oss alt. Litt etterpå kom en kommandant tilbake. Han sa vi skulle henrettes senere på kvelden. Det var mye aggresjon, og mye snakk om skjæring av hoder, fortalte Refsdal til et samlet pressekorps på Thon Hotell i ettermiddag.

- Hatet hvite mennesker Ifølge Refsdal ble han og tolken utsatt for ekstremt press i starten, og mange trusler.

— Kommandanten sa han hatet hvite mennesker, og snakket om å spise kjøttet til ikke-muslimer. Han tok geværet og la det i fanget. Han stirret på meg, og gjentok at vi skulle drepes, sa Refsdal.

Etter hvert kom kommandanten imidlertid med muligheter for frigivelse.

— Han sa det fantes ulike måter å unngå å drepes på. Det ene var at fanger ble løslatt, det andre var penger. Jeg ga inntrykk av at jeg var en fattig og ubetydelig mann, og ville gi inntrykk av at jeg var lite verdt. Jeg sa jeg hadde kun 7000 dollar, og at moren min måtte sende penger dersom de krevde mer, sa Refsdal.

Ble invitert inn i Refsdal fortalte at han ble invitert inn i Kunar-provinsen av en høyt respektert Taliban-kommandant. Målet med turen var å gjøre opptak til dokumentarfilmprosjektet «Den andre siden». Det skulle gjøres ved å følge Taliban i én måned. Refsdal tilbrakte ni døgn med kommandantens gruppe, men ble bedt om å komme tilbake om én måned igjen. Da skulle de ta seg inn i det beryktede området.

— Jeg kom så i kontakt med en underkommandant. Han garanterte for sikkerheten min, men han var ikke til å stole på, sier Refsdal.

— Vi reiste inn i området torsdag 5. november. Der traff jeg på kommandanten, og vi ble bedt om å gå til et annet hus. De skulle ha rådsmøte. Litt ut på fredagen kom han tilbake, fortalte Refsdal.

Det var da gisselsituasjonen var et faktum, og Refsdal og tolken ble mistenkt for å være spioner. De måtte gi fra seg alt de hadde, og truslene haglet.

- Norske myndigheter hater meg - Jeg sa at norske myndigheter hatet meg, og at Norge ikke kom til å gjøre noe for å få meg løslatt. Verken betale løsepenger eller frigi fanger. De kom med et krav på 500.000 dollar for å få meg frigitt. Gruppen ba meg fremme kravet til ambassaden, og lot meg bruke telefonen, fortalte journalisten.

Refsdal ringte sikkerhetssjefen på den norske ambassaden i Kabul. Alle samtaler gikk på norsk.

— Jeg fortalte om truslene, og sa jeg skulle prøve å overbevise dem om en lavere sum, forteller Refsdal.

De påfølgende dagene forhandlet Refsdal selv med kidnapperne. Summen kom etter hvert ned i 20.000 dollar.

— Dette var en sum jeg skjønte de kunne komme til å akseptere. Det var på søndag. Når jeg snakket med ambassaden orienterte jeg om vaktholdet rundt huset vi var i. Det var et privat hus. Foreldrene i huset sverget på at vi ikke skulle henrettes. De ville kjempe for oss. Denne familien hadde tidligere vært i kamp mot en Al Quaida-gruppe. Vi vurderte å rømme, og jeg diskuterte dette med tolken min. Men hadde vi gjort det, ville familien blitt drept, fortalte Refsdal.

Frykten for å bli solgt Tirsdagen var en av de verste, ifølge 46-åringen. Da fryktet journalisten og tolken de skulle bli videresolgt til profesjonelle kidnappere.

— Det var den vanskeligste dagen. Hvis vi hadde blitt solgt for 50.000 dollar til en annen gruppe, ville det vært langt verre. De ville ha visst at de kunne kreve langt mer for sin investering, sa Refsdal.

Journalisten fortalte også at de fryktet at Al Quaida ville kidnappe dem. Denne gruppen visste ikke hvor de var, det reddet dem trolig.

— Vi hørte at det på samband hadde gått ut en ordre om å finne utlendinger som var tatt til fange, fortalte 46-åringen.

Situasjonen snudde Onsdag i forrige uke fikk Refsdal og tolken beskjed om at de skulle settes fri.

— Det trodde vi ikke på. Vi trodde vi ville bli solgt videre. Vi fikk nye klær, og ble paradoksalt nok filmet med mitt eget kamera som det var tatt beslag i, fortalte Refsdal.

De to mennene ble så tatt med over en fjellrygg. Det var en lang marsj på fem timer, det meste av tiden gikk de i mørke. Oppi dalen kom de til en kjerrevei. Her satt det flere skjeggete menn i en bil, fortalte Refsdal.

— Disse skal ta dere med til friheten, skal kidnapperne ha sagt.

— Vi visste ikke hvem de var, og fryktet vi var i ferd med å bli videresolgt til profesjonelle kidnappere. Tolken ringte sin bror, men heller ikke han kjente til denne gruppen de tilhørte. Jeg ringte ambassaden. De sa de heller ikke visste noe. Ved et veiskille så vi en asfaltvei. Da visste vi at svinger de til høyre, er det over. Svinger de til venstre så betyr det frihet, fortalte frilansjournalisten.

De ble kjørt til en politistasjon, og fraktet videre til Kabul og dermed frihet.

Takket UD og pressen Frilansjournalisten startet pressekonferansen med å henvende seg til alle som hadde hjulpet ham med å bli satt fri. Han takket UD for innsatsen og media for å holdt tett.

— Jeg vet at min kidnappingssituasjon ville ha trukket ut i lang tid dersom media ikke holdt lokk, sa Refsdal.

Det var torsdag for halvannen uke siden Pål Refsdal ble tatt til fange av Taliban-tilhengere i den beryktede Kunar-provinsen øst i Afghanistan.

Refsdal mener han tok sine forholdsregler da han dro inn i Kunar-provinsen, og sier han hadde garantier for at han ikke skulle bli kidnappet.

Ringte ambassaden Frilansjournalisten ble holdt som gissel i nesten en uke før han ble løslatt. Det var Refsdal selv som forrige fredag ringte Norges ambassade i Kabul og fortalte at han var tatt til fange. Kort tid etter opprettet Utenriksdepartementet (UD) en krisegruppe som jobbet iherdig med å forhandle med kidnapperne. På det meste jobbet omkring 70 personer for å få frigitt Refsdal. Arbeidet ble ledet fra ambassaden i Afghanistan.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har uttalt at Refsdal ble reddet i siste liten da han for litt under en uke siden ble frigitt.

— Situasjonen var i ferd med å bli kritisk da bestrebelsene fra norsk og afghansk side lyktes onsdag, sa Støre.

Kravet skjerpet Ifølge Støre ble kravet om løsepenger stadig skjerpet, og Refsdal stod i umiddelbar fare for å bli videresolgt til en annen terroristgruppe. UD har imidlertid understreket både i forkant og etterkant av frigivelsen at det var uaktuelt å utbetale penger.

Refsdal selv uttaler at gisseltakerne var ute etter penger. Støre har også sagt at handlingen ikke var politisk, men økonomisk motivert.

Konverterte til islam Talspersoner fra Taliban-gruppen, som tok journalisten til fange, har ifølge TV 2 sagt at de friga Refsdal fordi han konverterte til islam, og at de dermed ikke kunne holde en muslim fanget.

— Jeg ønsker ikke å kommentere spørsmål rundt religion. Det anser jeg som et privat anliggende, sa Refsdal på pressekonferansen.

Pål Refsdal har i etterkant blitt kritisert for å ha trosset norske myndigheters oppfordring om å la være å reise inn i Kunar-provinsen. Det har også blitt vurdert å ilegge Refsdal og produksjonsselskapet Novemberfilm et erstatningskrav for å dekke de store utgiftene knyttet til redningsoperasjonen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier mandag at det ikke kommer til å bli krevd penger av journalisten.

Refsdal landet på Gardermoen søndag formiddag, og reiste rett hjem til familien sin etter et kort avhør og helsesjekk.

Pål Refsdal er engasjert av det arendalsbaserte produksjonsselskapet Novemberfilm for å drive research til dokumentaren «Den andre siden». Norsk Filminstitutt ga i februar et tilskudd til Novemberfilm og prosjektet. Dokumentarfilmen skal handle om dagens Afghanistan, med konflikten som bakteppe. Eksperter mener nå at dokumentaren kan bli en gullgruve for produksjonsselskapet.

Fvn.no kommer tilbake med mer.