Før jul arrangerte Fædrelandsvennen en konkurranse der vi spurte ungdommen om hvordan det har vært å være ung i 2020. Dette er et av bidragene i denne konkurransen.

Jeg heter Ingrid og er 17 år. Det å være ungdom i 2020, ble mye mer utfordrende og tungt enn jeg så for meg da vi var i 2019. Pandemien som plutselig rammet hele verden, snudde på en måte hele livet litt på hodet. Det var jo først i mars vi merket at dette ikke kom til å bli et vanlig år, men på den tiden trodde vi også at dette skulle vare i et par uker. Ett par uker ble plutselig til to måneder, og i tillegg ble ikke sommeren helt som jeg så for meg.

Det å være ung i 2020 bydde på en del utfordringer på skolen. Det ble hjemmeskole i to måneder og det var bare stressende. Å skulle lære ting fra Zoom og Teams var ikke så lett som man skulle trodd. Jeg slet med å konsentrere meg om skole, mistet motivasjonen og begynte å gi opp. Til slutt ble alt bare helt mørkt og jeg greide ikke holde humøret oppe. Jeg kan ikke huske sist jeg var så langt nede. Det handler nok også om at jeg, og egentlig hele landet, ikke kunne møte noen og sosialisere meg med andre.

Heldigvis begynte vi på skolen igjen i mai og da kjente jeg at humøret var på vei opp. I tillegg fikk jeg også lov å ha èn fast besøksvenn fra slutten av april. Dette hjalp veldig på humøret. Selv om vi måtte holde avstand, var det bare så utrolig deilig å få møte noen igjen.

Sommerferien ble ikke så ille som jeg trodde. Jeg er ikke vant til å reise langt og lenge i ferien, og merket ikke så mye angående reising. På en måte var det greit at man ikke kunne reise så mye, for da var en del av vennene mine også hjemme og jeg kunne sosialisere meg med andre. Jeg var sammen med en fast gjeng så å si hele ferien, vi dro på båtturer, hytteturer og det ble faktisk mulig å ha en bursdagsfeiring. Det eneste jeg følte var negativt var at en konsert jeg skulle på ble avlyst og at festivaler ble avlyst.

Jeg har også opplevd mye gøy i år. Som ung har jeg mye jeg vil oppleve og jeg vil være sammen med vennene mine ganske mye, og det fikk jeg jo faktisk gjort. Jeg har vært på turer, sett mange morsomme filmer og skapt minner for livet.

Når skolen startet i august føltes det egentlig ganske normalt. Jeg startet på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfaget, og fikk også lov å ha praksis hos en 3. klasse på barneskolen, noe jeg er utrolig glad for. I november måtte klassen i karantene på grunn av smitte, men det gjorde ikke så mye. Klassen hadde en slags klassefest på Zoom en kveld, og i tillegg hadde jeg og kjæresten en «date-night» på Zoom.

Kort fortalt har året vært utrolig annerledes, med flere utfordringer og vanskelige situasjoner, MEN det har også vært et fint år å være ung. Jeg har fortsatt fått oppleve nye ting og funnet flere måter å være sosial på. Å være ungdom i 2020 ble ikke som jeg hadde forventet, men det ble ikke så kjipt som jeg så for meg i mars heller. Det startet ganske vanskelig, men etter min mening ble året bare bedre og bedre for hver uke som gikk. Og selv om det var en del negative ting med 2020 prøver jeg også å se på alt det positive jeg fikk ut av dette året.