KRISTIANSAND: – Når jeg snakker med min datter på telefonen er hun helt hysterisk og bare gråter, forteller Sohir Abdelhafiz tolket gjennom sin niese. Til daglig bor den egyptiske 63-åringen i Kairo. Da de voldsomme demonstrasjonene brøt ut i hjemlandet, var hun på besøk hos sin brors familie på Hellemyr.

Nå får hun kun sporadisk kontakt med sine kjære, ettersom myndighetene i Egypt har sperret internett og mobilnettet i landet.

VIL HJEM

– Jeg er veldig bekymret og vil bare reise ned med en gang, sier hun og slår fortvilet ut med armene. Hun har flybillett hjem igjen den 13. februar. Hvis konflikten forverrer seg ytterligere, er hun redd for at det ikke vil gå fly fra Norge til Egypt.

Familien Abdelhafiz i Kristiansand dro fra Egypt for 15 år siden. De har likevel resten av slektningene igjen i Kairo.

På tv-apparatet i stua ruller bilder fra plyndrede hus og stridsvogner i Kairos gater. De siste dagene har tv-en stått på arabiske nyhetskanaler fra morgen til kveld, og familien følger utviklingen nøye.

STØTTER DEMONSTRANTENE

– Det er en svært dramatisk situasjon for våre slektninger der nede. Vi prøver å snakke med dem hver eneste dag, men uten internett er det vanskelig, forteller datteren i familien Riham Abdelhafiz.

Hun har stiftet egen familie og flyttet fra huset på Hellemyr. Mens den dramatiske situasjonen pågår har hun imidlertid tilbrakt mye tid hos foreldrene og sin tante som er på besøk.

Hele familien støtter demonstrantene. De ønsker at president Hosni Mubarak skal gå av, men er frustrert over all plyndring og ødelegging i hjemlandet.

ØDELAGT BY

– Store deler av det vakre Kairo er satt mange år tilbake. Alle politistasjoner er brent og hele gater er rasert. Det vil ta mange år og milliarder av kroner på bygge dette opp igjen, sier Riham.

Håpet er at det egyptiske folket skal få velge sin egen leder. Hun tror ikke den sinte folkemengden vil stoppe med demonstrasjonene før presidenten går av, og slik hun forstår signalene fra Mubarak er det ikke aktuelt.

– Jeg håper dette stopper snart, men jeg frykter at det bare blir verre. Jeg er redd for at det ikke vil være noe liv igjen i byen når alt er over, sier hun.

Sohir Abdelhafiz sitter stille i sofaen med foldede hender. Blikket er festet på brennende bilvrak på tv-skjermen. Hun har grått mange tårer for familien sin den siste uka.

– Datteren min og barnebarnet mitt er veldig redde og det er vondt å være så langt borte. Jeg kan ikke gjøre noen ting, sukker bestemoren.