KRISTIANSAND: I går kunne Bergens Tidende melde at 19 av 27 politidistrikter har fått færre — og ikke flere - polititjenestemenn per innbygger siden 2008.
Regjeringen er dermed langt unna målet om to tjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Agder politidistrikt er et av distriktene som har redusert bemanningen og har nå 1,41 tjenestemenn per 1000 innbyggere.
— Jeg er veldig spent på hvordan dette regnestykket skal løses. Skal vi nå målet må ha mellom 140 og 150 ekstra stillinger innen 2020, sier leder av Politiets Fellesforbund på Agder, Ernst Olav Lunde.
Foreløpig er det heller dårlig med nye ansettelser. Siden mars har bemanningen blitt redusert med 23 årsverk. Og forrige uke fikk 15 politivikarer beskjed om at de må finne seg noe annet å gjøre fra nyttår.
— For å få balanse i budsjettet må vi redusere antall ansatte, sier Lunde.
I mars hadde Agder-politiet 592 ansatte i sivile og operative stillinger. For å komme i balanse er målet å komme ned i 556 innen 1. januar.
161 nyansettelser
Politidirektoratet og regjeringen mener derimot at bemanningen er i rute og at målet vil bli nådd allerede i 2018. — Jeg kan ikke se at vi er på riktig vei. Men det spørs jo hvordan de setter det måltallet. Det kan være de ser hele landet under ett, slik at noen distrikter kan ligge over og noen under, sier Lunde.
Ifølge Aftenposten inkluderer bemanningsmålet også ansatte i særorganer som Kripos, Politiets utlendingsenhet og Økokrim.
Les også: - Har søkt på drøyt 30 politistillinger
Neste år skal politiet få midler til å ansette totalt 161 personer.Hvor mye penger som eventuelt havner i Agder er uklart.
— Det har vi ennå ikke fått svar på, sier Lunde.
80 prosent går til lønn
Budsjettet til Agder politidistrikt er i år på om lag 420 millioner kroner. Ifølge Lunde går nesten 80 prosent av dette til lønn. Neste år får politiet penger fra staten til utgiftsposter som IKT-satsing og nødnett, men ikke nok til at politiet unngår å måtte bruke penger fra sitt eget driftsbudsjett.
— Bruker dere pengene feil?
— Jeg skal ikke være kategorisk på at vi gjør alt riktig. Men det er ikke så mye vi kan spare. Det er mange faste utgifter. Vi må betale husleia og vi må betale strømmen, sier Lunde.
Mindre kriminalitet
Statistikken viser at det i første halvår i år var betydelig færre forbrytelser i Agder enn i første halvår i fjor. Likevel er kapasiteten så presset at politiledelsen har utarbeidet et prioriteringsdirektiv som kan føre til at enda flere saker blir henlagt på grunn av ressursmangel til neste år.
— Er ikke dette et tegn på at man gjør noe galt?
— Det kan også være et tegn på at det ikke er nok midler. Vi må redusere antall ansatte og da får vi ikke gjort så mye som vi har gjort tidligere. Til tross for nedbemanning har vi relativt gode resultater, sier Lunde og fortsetter:
— Mengden kriminalitet skyldes mange faktorer, men jeg håper politiet er en stor faktor. Samtidig vet vi at det er mye mørketall. Det er mye som foregår i det skjulte og det er nok ingen fare for at vi skal bli arbeidsledige med det første, sier han.
Frykter konsekvenser
I Agder-politiets nye direktiv heter det at mindre alvorlige vinningsforbrytelser normalt skal kunne henlegges. Hvis direktivet blir innført skal det også foretas en ressursmessig vurdering av enkelte volds- og voldtekssaker. Lunde frykter at de harde prioriteringene vil gi lavere oppklaringsprosent i fremtiden.
— Jeg vil bli overrasket hvis måten vi har drevet på ikke får konsekvenser, sier Lunde.
