KRISTIANSAND: — Hva gjorde en postpakkmester i særklasse?
— Ikke så mye annet enn å sortere post. Da er det artigere å minnes tiden fra postvognene på Setesdalsbanen og Sørlandsbanen.
- Men det var visst ikke for 49 års innsats med post du nylig fikk Kongens fortjenstmedalje?
— Nei, det hadde med Blå Kors å gjøre.
Treåring
Det hadde det. For der har Fridtjov Pedersen (84), som har mellomnavnet Anker mest til pynt, trolig satt en rekord han bare selv kan slette, med 81 års medlemskap.
— Foreldrene mine var med i Blå Kors. De meldte meg og mine tre brødre inn da vi var smågutter, forklarer han som har gått gradene fra han var tre år, og har hatt fingrer med i omtrent alt som har vært i lokallaget siden før krigen.
Det vil si dusinvis av lederverv, restaurering av lokalene i Gyldenløvesgate og mye tenorsang som solist og i diverse kor.
— Sang, ja. Jeg fikk medaljen da jeg trodde vi skulle møtes for å legge ned Brødrekoret. Der var vi så få igjen at koret ikke lenger var liv laga. Nå synger jeg bare for Sonja og litt på foreningsmøter, sier Fridtjov, og snakker om livsledsageren han møtte for 67 år siden.
- Møttes dere i Blå Kors?
— Visst gjorde vi det. Hun var 16 og jeg 17 år. Vi fikk to sønner, og har i dag seks barnebarn og åtte oldebarn.
Nevnte Sonja er til stede under samtalen, og røper at hun gjerne spiller piano når Fridtjov synger, og at hun både har ledet og akkompagnert Brødrekoret.
— Men ikke skriv det, dette handler ikke om meg. Dessuten trives jeg best i bakgrunnen, sier Fridtjovs kone.
Ettervekst
Fridtjov Pedersen synes det er sørgelig å tenke på at foreningen, som i glanstiden trakk hundrevis av barn og unge, i dag ikke har annet arbeid for de yngste enn en speidergruppe.
— Virkelig ergerlig at det ikke kommer nye skudd. Behovet er jo ikke blitt borte. Ganske trist, ja.
Men lørdagsmøtene trekker heldigvis fulle hus fremdeles.