KRISTIANSAND: — Jeg er ikke overrasket, vi har sett gjennom flere år at dette bare har blitt et større og større problem. Hendelser mot synagoger i Oslo og deres egne henvendelser til justisdepartementet viser at vi må sikre den jødiske minoriteten, sier Åse Michaelsen (Frp).

Aftenposten skriver søndag at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i sommer besøkte Norge for å undersøke hvordan det sto til med integrering og toleranse. I en fersk rapport kommer det fram at OSSE er bekymret over nordmenns syn på Israel og jøder.

— Jeg må si at jeg er glad for at denne saken kom opp og har fått så mye oppmerksomhet. Den bygger på fakta vi har hørt tidligere, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Utarbeider forslag

Partiets stortingsgruppe holder på å utarbeide et forslag om å bevilge mer penger til å skape trygghet for jøder. Ropstad viser til at Det Mosaiske Trossamfund må bruke halvparten av medlemsinntektene på rene sikkerhetstiltak som følge av faren for angrep på jøder i Norge.

— Det er veldig viktig at vi tar kritikken fra OSSE på alvor, de er ikke hvem som helst. Vi må sørge for at regjeringen følger dette opp, sier Ropstad.Også Peter Gitmark (H) mener det er viktig å ta rapporten, som også reagerer på at politiet gjør for lite for å bekjempe hatkriminalitet og på "tallrike" eksempler på diskriminering av muslimer innen arbeidsliv og boligmarked, på alvor. Samtidig mener han at det skal det er fult legitimt å kritisere staten Israel sin politikk.

Må skille stat og folk

— Det har ikke noe med jødehets å gjøre. Mange forbinder automatisk de to med hverandre, men det er en alvorlig feil, understreker Gitmark.

Han tror at mange har problemer med å stille statens handlinger fra jøder generelt, og tror at dette kan slå ut negativt i OSSE rapporten.

Alf Holmelid (SV) er langt på vei enig i at det norske samfunnet gjør for lite for å bekjempe ulike rasistiske holdinger, som i ekstreme tilfeller kan føre til alvorlige ting som mobbing og vold. Han tror at nordmenn er lite obs på hva som skjer utenfor det offentlige rom, og viser til at det er lett å hetse minoritetsgrupper på internett.

— Dette gjelder både muslimer og jøder. Etter at jeg selv begynte å følge med på nettet dukket det opp en del ting jeg ikke trodde eksisterte, sier Holmelid.

Sørlendinger

Både Michaelsen og Ropstad tror at sørlendinger generelt er mer vennlige ovenfor Israel og jøder enn andre deler av landet. Begge mener at kunnskap og religion er medvirkende årsaker til dette.

— Jeg bor i Mandal og her får jeg informasjon gjennom menighetsblad, det tror jeg ikke de får i Oslo. I Fædrelandsvennen kommer det leserinnlegg med både pluss og minus, og jeg tror mange leser dette og danner seg et bilde, sier Michaelsen.

Hun mener også at norsk presse er mer negativ til Israels handlinger enn media i andre land, og mener at dette påvirker folks holdninger.

Kunnskap

Kari Henriksen vil ikke bruke uttrykket israelvenner om sørlandinger, men sier at hun gjennom media inntrykk av at flere her enn i resten av landet ser ut til å støtte staten Israel sine handlinger.

— Jeg vil gjerne ha en stat som heter Israel og er et demokrati, men jeg er samtidig ikke enig i mange av handlingene som blir utført mot palestinerne. Jeg er heller ikke enig i alt palestinerne gjør, så situasjonen er ikke svart hvitt, sier Henriksen.

Mens de andre politikerne etterlyser mer kunnskap om holocaust og Israels bakgrunn mener Henriksen det er viktig å heve det generelle kunnskapsnivået om konflikter i verden slik at barn og ungdom selv kan danne seg et grunnlag for å gjøre seg opp egne meninger.