LILLESAND: Når Hanna Ahmed Wiken (10) er lei seg, er det godt å snakke med mamma. Det er ikke så lett å forklare hvorfor.
— For ho er lettest å snakke til, sier Hanna.
Homogenisert barndom
Hanna er ei aktiv jente. Hun spiller fotball i Lillesand Idrettslag, danser i Betel og står på slalåm om vinteren. I fjor sommer flyttet hun, mamma, pappa, storebroren Ole (13) og hunden Pippi til Lillesand fra Hellemyr i Kristiansand.
— I begynnelsen var det litt trist, da savnet jeg vennene mine veldig mye. Men mamma trøstet meg og sa at de kunne komme på besøk, og at det ikke er så langt. Og så sa hun at jeg kom til å få nye venner her, sier Hanna.
Henger igjen
I Agderforsknings undersøkelse av tiåringenes levekår i de sju knutepunktkommunene, svarer barna at de helst går til mor både med gleder og bekymringer. Seks av ti sier de "ofte" deler tankene med mor. Fire av ti sier de "ofte" vil gå til far. En av ti svarer at de "aldri" går til far med sine bekymringer.
— Det at barna henvender seg oftere til mor, spesielt når det er vonde ting, må tas som et tegn på at de opplever sine mødre som mer tilgjengelige. Kanskje kan det bety at de har en litt nærere relasjon til sine mødre, men det er ikke sikkert de ville ordlegge seg på den måten selv. Men annen forskning tyder på at mødre har en emosjonell tilgjengelighet for barna som fedre ikke har på samme måte, sier forsker Ann Christin Nilsen.
Dette henger sammen med at mor fortsatt har hovedansvar for omsorgsoppgavene i familien, selv om far i mye større grad er kommet på banen, tror forskeren.
Sikkerhetsnett
Hanna synes også det er fint å snakke med pappa, særlig om fotball. Hvis hun har scoret mål på trening, er det pappa hun må fortelle det til. Han spør ofte hva hun gjør på skolen, og hjelper henne med leksene. Hun har et veldig nært forhold til farmor og farfar, og har en lærer og to venninner hun synes det er lett å snakke med om alt, både gleder og bekymringer.
Det er den nære familien og jevnaldrende som utgjør den viktigste arenaen for fortrolighet både i "gode og onde dager", viser undersøkelsen.
— Det er primært foreldre som er sikkerhetsnettet, og også søsken. Hos tiåringene er venner blitt ganske viktige. Dette må vi lese i lys av alder. Sannsynligvis vil venner være enda viktigere når de blir enda eldre, tror Nilsen.
Her finner forskerne imidlertid forskjeller mellom gutter og jenter. Mens jentene gjerne går til venner når de trenger å snakke om noe trist, gjør guttene det i mindre grad. 32 prosent av jentene forteller ofte om sine bekymringer til venner, mens tallet for guttene er 15 prosent. 35 prosent av guttene deler aldri bekymringer mer venner.
— Hos jentene er den fortrolige relasjonen mer sentral. Gutter er gjerne knyttet sammen gjennom en aktivitet, som fotball og data, sier Nilsen.
Læreren
Hun peker på at læreren også har en viktig rolle i barnas liv. Undersøkelsen viser at barn henvender seg litt mer til lærere enn til besteforeldre.
— Mye av den utvidete familien er erstattet av profesjonelle. Det henger sammen med institusjonaliseringen av barndommen, og kan være viktig å merke seg. De profesjonelle får en viktigere stilling i forhold til barn som strever, sier Nilsen.
Hannas mamma har stor tro på hverdagspraten hjemme, både med mor og far.
— Jeg tror at ved å snakke om de daglige tingene, så får man et inntrykk av hvordan barna har det. Da kan man fange opp nyanser i barnas hverdag. Jeg tror ikke det har gått en dag uten at vi har spurt Hanna og Ole hvordan de har hatt det på skolen, og hvem de har vært sammen med, sier Siv Elisabeth Wiken.
Barna er overlesset av ting
Klare regler på gutterommet