KRISTIANSAND: — Målt etter befolkningsstørrelse er Kristiansand den femte største byen i Norge. I befolkningstetthet ligger den på åttende plass, etter Sandnes og Bergen, forteller Per Gunnar Uberg, rådgiver plan og analyse i Kristiansand kommune.
Uberg har hentet inn statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser hvordan befolkningstettheten i Kristiansand har utviklet seg gjennom 13 år, fra 1998 til 2011. ## Lund tettest
I 1998 var Hånes den bydelen hvor folk bodde tettest. I 2011 hadde Lund Syd overtatt førsteplassen (se grafikk).
— Siden 1998 har en del barn på Hånes blitt voksne og flyttet fra bydelen. Siden da har den sørlige delen av Lund, området sør for Østerveien, blitt den bydelen hvor folk bor tettest. Noe av årsaken er et generasjonsskifte på Lund. Nå bor det flere småbarnsfamilier i området, sier Uberg.
Hånes har rykket ned fra første plass til femte plass i å være tettest befolket. Kvadraturen har rykket opp fra fjerde til andre plass. På tredjeplass ligger Hellemyr, tett fulgt av Midtre Vågsbygd (området fra Fiskådalen til bedehuset i Kjos).
— Men det er ikke dermed sagt at de tettest befolkede bydelene ikke har et fortettingspotensiale. Dette må vurderes konkret i hver enkelt tilfelle, ikke bare ut fra tall, fortsetter rådgiveren.
10.000 flere mennesker
Jan Erik Lindjord, rådgiver ved by og samfunnsenheten i Kristiansand kommune, har fått oversikt over hvordan det tettbygde arealet i Kristiansand har økt siden år 2000.— Arealet har totalt økt med 13,9 prosent siden år 2000. Samtidig har antall bosatte innenfor arealet økt med 14,2 prosent i den samme perioden. Det innebærer en befolkningsøkning på i underkant av 10.000 mennesker, forteller han.
Geografi
- Supert på Lund
Kristiansand er blant annet på grunn av landskapet mindre kompakt enn for eksempel Stavanger og Drammen.— Man har bebygde øyer, heier og dalfører. Byen er spredt i klynger, skyter Per Gunnar Uberg inn.
— Konsekvensen av dette blir at avstandene innenfor kommunen øker. Jo større avstander, jo mer behov blir det for infrastruktur. Hvis det er langt mellom folk, øker lengden på, for eksempel, veier og vannforsyningsrør. Da øker også kostnadene, sier Jan Erik Lindjord.
— Arealet per innbygger i tettstedene i byen, er forbausende konstant. Det har skjedd noe fortetting, men samtidig har antall innbyggere per bolig gått ned, fra 2,3 personer per bolig til 2,16 personer, forteller Uberg.
Dyrere skolestruktur
Uberg karakteriserer Kristiansand som et område som er mer "klattvis" utbygd enn for eksempel Stavanger og Drammen:— Det medfører at bydelene blir mindre, og at avstanden mellom bydelene blir større. Dette bidrar til at en ren matematisk sammenlikning av skolestrukturen og kostnader ikke er helt holdbar. Konsekvensen blir at skolestrukturen blir mindre kostnadseffektiv. Det har blitt bygget flere mindre skoler, noe som oppleves som positivt for bydelene. Dette blir imidlertid noe dyrere for kommunen.
Politikken
- Umulig å svare på hvordan Kristiansand ser ut om ti år
Det er politikerne i Kristiansand som legger føringene for hvordan byen "sprer" seg i landskapet.— For 10-15 år siden ble det vedtatt at 60 prosent av boligutbyggingen i Kristiansand skulle skje ved fortetting. Dette viste seg å være vanskelig, fordi politikerne har fått mye motbør fra befolkningen der man ønsker å fortette. Det har medført at nye områder er tatt i bruk, fremfor at det fortettes, sier Lindjord.
— Men det har jo skjedd fortetting. Hvert år har boligmassen økt cirka to prosent, mens tettstedsarealet har økt 1,4 prosent. Fortettingen har akkurat har holdt tritt med nedgangen i antall innbyggere per bolig, sier Uberg.
— Vil dere si at politikerne i Kristiansand har klart å gjennomføre fortettingspolitikken sin?
— Det har vist seg å være vanskelig. Men politikerne har tross alt formulert et mål, påpeker Uberg.