BARE SHOW: -Vi driver ikke med traktorpulling eller andre konkurranser. Muligens stiller vi heller på Kvåsmesterskapet i pløying til våren. Det bør jo gå unna i en fei, spøker Guttorm Vatland (t.v.) og Erik Tesaker. Foto: Jon Anders Skau
HEFTIG: Jo da, litt heftigere enn vanlig. Guttorm og Erik har brukt luftfiltre fra motorsykler i Gråtassens bilmotor. Foto: Jon Anders Skau
OPP OG UT: Eksos fra 350 viltre hester krever sitt på en gammel Gråtass. Foto: Jon Anders Skau
STAS: Selvsagt må det norske flagget vaie når Guttorm starter opp det som sikkert er landets råeste Gråtass. Foto: Jon Anders Skau
JAHA: V 12, intet mindre. Elleve flere sylindere enn på en vanlig Gråtass. Foto: Jon Anders Skau
FLERE: Guttorm og Erik har hatt litt hjelp av Rune og Alan også. Foto: Jon Anders Skau

LYNGDAL: — Bare for show, ikke for noe annet, bedyrer Guttorm Vatland og Erik Tesaker.

Hissige brøl

Som en vilter symfoni lyder tomgangssvevet. Først når gassen lekes med, våkner villdyret til liv, angriper, og skyter kraften ut av samtlige tolv sylindre i et eldorado av røyk og motorbrøl.

— Hissige brøl ja, ler Guttorm og klemmer hørselvernet enda hardere mot hodet. Lyden ville ha gitt desibelmålerne trøbbel, men Guttorm og Erik har allerede dempet lyden noe ved en smart innretning i eksospipene. Kanskje hjalp det ikke all verdens, for fortsatt er det mer enn heftig. Men Jaguaren skal sannelig høres med sine 12 sylindere når den angriper det kuperte jordet.

— Hørselvern?

— En tortur hvis en glemmer det.

Startet i Skagen

Sammen med flere andre lyngdøler drar kameratene årlig på musikkfestival til Skagen. Det samme gjør en traktorgjeng fra Larvik, og da en av østlendingene kom med en Gråtass med V8 motor, ble gnisten tent hos kompisene.

MEKANIKER: Guttorm Vatland er industrimekaniker, og Gråtass-prosjektet var helt greit å få orden på. Mye ombygging, men artig når alt var klart. Foto: Jon Anders Skau

— Vi skulle sannelig klinke til, og skaffet oss en gammel Gråtass. Guttorm er mekaniker, og jeg har skrudd hele livet, så sammen gikk det som smurt, smiler Erik. Den gamle motoren på 24 hester ble kastet ut, og etter mye tilpassing, nye overganger på veiv og kløtsjhus, ny bensintilførsel og masse annet, kunne snart den pensjonerte bilmotoren med en 12-sylindret V-motor på 350 hestekrefter brøle opp. Men det var først etter at rammen var både ny og forsterket, i tilfelle villdyret skulle gå rett på bakhjulet ved oppstart.

Drar noe helt sykt

— Vi har samme girkasse og kløtsj, så den slurer i oppstarten før den bare drar noe helt sykt. Fjærer og alt det andre er som før, så her gjelder det å holde seg fast, fastslår Guttorm med beskjeden fjæring i stålsetet.

I sommer hadde karene traktoren med seg til Skagen, på biltralle. Måtte jo vises. Gråtassen med 12 eksosrør stikkende ut fra sidene vakte stor oppsikt. Enda mere da nøkkelen ble vridd til tenning, og livet buldret til under det forlengede panseret.

— Hvor fort går den?

— Vi har ikke målt, men det går mer enn fort nok, er det eneste Guttorm avslører. Foreløpig har de bare latt traktoren angripe jordene og lukkede områder. Gråtassen fra 1956 kan vanligvis kjøres på vei uten registreringsskilt. Etter motorbyttet tviler kameratene på at den blir oppfattet som like snill i møte med lovens håndhevere.

— Potetopptakingen må gå virkelig unna? Ferdige før de andre har begynt?

— Æhhh, ja kanskje det, ler Erik.

— Men hver vår arrangeres det Kvåsmesterskap i pløying. Der bør vi kanskje forsøke oss. Det bør jo gå kjapt unna, hvis vi bare finner stor nok plog.