EVJE OG HORNNES: — Bit tenna sammen! Jobbe, jobbe, jobbe!

Øydis Dahl Sakshaug (20) fører lag 6 gjennom gjørmeløypa på Evjemoen i Aust-Agder. Hun er den eneste jenta på laget som kjemper om utdanningsplass på Hærens befalsskole, skriver Aftenposten.no.

Sammen med nesten 1400 andre ungdommer som har søkt lederutdanning i Forsvaret har hun tilbrakt de siste to ukene på opptaksprøver på Sørlandet.

— Jeg har alltid vært en guttejente, det sier hvertfall gutta til meg. Det kan bli litt mye syting med en stor flokk med jenter. Gutta sier «bare drit i det, vi kjører på videre».

Forbilde– Sakshaug er den seigeste dama jeg har møtt. Det er fryktelig tøffe tak her ute, men uansett hvor sliten jeg er; hvis jeg snur meg rundt, så henger hun der som en klegg og ber meg gå fortere, sier aspirant Stian Framvik (20).

Sakshaug har avtjent førstegangstjeneste som hundefører i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Hun har vært ute en vinternatt før. Nå vil hun tilbake til grensevakten som befal.

– Jeg skulle egentlig bli flyveleder, men var ikke gammel nok. Så tok jeg førstegangstjenesten i GSV og fikk smaken på Forsvaret. Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet, sier hun.

Aspiranten er en av dem forsvarsminister Grete Faremo (Ap) gjerne skulle hatt mange flere av i Forsvaret.

Store målI 2004 bestemte Forsvarsdepartementet at det skulle være minst 25 prosent jenter i Forsvarets befalsutdanning innen 2008. Målet ble gjentatt i Stortingsmelding 36 (2006–2007). Men kvinneandelen har knapt beveget seg de siste fem årene, og den har aldri bikket 15 prosent.

– Jeg har fortsatt behov for å opprettholde prosentmålene, rett og slett for at vi både internt og for omverdenen skal bli minnet på at vi ikke har det mangfoldet Forsvaret trenger, sier forsvarsminister Grete Faremo (Ap).

– De politiske målsetningene har vært veldig høye, og man har egentlig aldri nådd dem. Likevel har ambisjonene steget, mens andelen kvinner er relativt stabil, sier Frank Brundtland Steder fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han leder prosjektet «Forskning på årskull», en del av Forsvarsdepartementets satsing for å øke kvinnerekrutteringen.

Fysisk frykt

Steder tror de nærmer seg noen av forklaringene på at man fortsatt bommer på å rekruttere og beholde jentene. Kvinneandelen i Forsvaret totalt er i dag på 8,4 prosent.

Et av de viktigste hindrene er forventningen om at man skal være stor og sterk. Bare drøyt halvparten av jentene som søker lederutdanning i Forsvaret og blir innkalt, møter til opptak. Mange oppgir frykt for ikke å være godt nok fysisk forberedt som årsak til at de ikke møter.

I tillegg ryker mange av jentene som møter til opptak på de innledende fysiske testene. I fjor mistet Hærens befalsskole nesten halvparten av de kvinnelige søkerne, i år 15 av 57. – Vårt primære innspill er at vi må tone ned kravene til og betydningen av det fysiske. En god leder er ikke nødvendigvis den som løper raskest og bærer tyngst.

En god leder tenker kreativt og annerledes og er villig til å ta opp en diskusjon om veien videre. Slike tester er nesten fraværende i Forsvarets opptaks— og seleksjonsprosess, sier Steder, som peker på at tross store teknologiske fremskritt er ikke de fysiske kravene for opptak til lederutdanningene endret de siste 30 årene.

– Vi foreslår å marginalisere verdien av fysisk kapital, der vi også senker kravene for alle, ikke bare for jentene. Mange oppfatter dette som provoserende. Det fysiske anses fortsatt som svært viktig i Forsvaret, sier Steder.

(Les mer under bildet)

Minimumskrav

Oberstløytnant Rune Svingen er sjef for Hærens Befalsskole. Han mener de fysiske minimumskravene fremdeles er ufravikelige for Hærens del.

– Vi ønsker oss helt klart flere kvinner, men de må bestå de minimumskravene vi har satt. Vi har nok dokumentasjon til å kunne si at det å bestå det fysiske må til for at de skal gjennomføre utdanningen som ligger foran dem, sier Svingen.

Sjef for Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), oberstløytnant Sven Olav Berg mener kvaliteten må være det viktigste.

– Et prosenttall må ikke bli et mål i seg selv.

– Er det realistisk å tro at så mange jenter ønsker seg en slik utdanning?

– Yrket vårt appellerer nok ikke til flertallet av jenter, sier Berg.

Forsvarsministeren mener det er krevende å kommunisere behovet for kvinnerekruttering.

– Vi må synliggjøre at dette handler om at vi ønsker et best mulig forsvar, ikke om å øremerke eller stille svakere krav til kvinner. Jeg har ikke et ønske om å devaluere kompetansen til de jentene som slår guttene på hjemmebane, men vi trenger også annen kompetanse , sier Faremo.

Robust

Ute i felten observerer kaptein Carina Therese Arntzen laget til aspirant Sakshaug. Når aspirantene er ferdige med de knallharde opptaksukene, er det Arntzen som skriver tjenesteuttalelsen som i praksis bestemmer om aspiranten kommer inn på utdanningen eller ikke. Sakshaug er robust, mener kaptein Arntzen. Robust, slik hun må være.

– Jeg mener fokuset må være å få rett person på rett plass. De må slutte å mase om prosenter. Da vil sånne som Sakshaug komme av seg selv. Og vi trenger dem, sier Arntzen, som mener lavere fysiske krav eller kvoteringsordninger bidrar til å undergrave kvinnene.

– Jeg er ikke kvotert inn på noe som helst, og det skal jeg heller aldri bli, sier hun.

Sliten

— Jeg er ganske sliten, sier Sakshaug. - Men jeg er så motivert til å fullføre.

I løpet av ukene på Evjemoen har hun lært mye om seg selv.

— Jeg har fått testet hvor langt jeg kan strekke meg, hvor langt jeg kan gå uten mat og søvn. Målet er å komme som befal tilbake i hundetroppen. Det har jeg lyst til.

Se videoreportasje fra Evjemoen i vinduet over.