KRISTIANSAND: — Volden har blitt mye verre enn før. Jeg begynte som natteravn i 1991, må si at volden har blitt skremmende, sier Anne Hilde Carlsen Nguyen.

Hun understreker at Natteravnene føler seg trygge, og at Kristiansand skal være en trygg by. Samtidig legger hun ikke skjul på at mange har en lav terskel for å ty til vold.

NATTERAVNENE har en beroligende virkning på byklimaet. Theresa Røynås (t.v) og Anne Hilde Carlsen Ngyuen har ravnet i over 20 år, og sier de utgjør en forskjell for ungdommen Foto: Jon Anders Skau

— Et feil ord og så er slagsmålet i gang. Av og til er det uprovosert eller bare en liten kommentar, og så smeller det, forteller Nguyen.

Grovere vold

Natt til søndag var Fædrelandsvennen ute i Kvadraturen og i reportasjen derfra kommer det fram at det ofte var mennesker av utenlandsk opprinnelse som står bak volden. Både Nguyen og dørvakt Leif Steinar Olsen bekrefter at dette har blitt vanligere de siste årene, og at volden har blitt grovere.

— Det stemmer. Det er synd å si det, men stort sett står innvandrere bak den groveste volden, sier Olsen, som har 21 års erfaring som dørvakt i Kristiansand.

Politistasjonssjef Ole Hortemo bekrefter at volden i et lengre tidsperspektiv har blitt grovere.

Gjenger og etnisitet

Både Nguyen og Olsen opplever at en del gjenger bare går på byen for å lage bråk. Slåsskampene kan skje mellom to gjenger fra ulike land, eller mellom grupper som kommer fra ulike områder i det samme landet.

Politiet opplever ikke at en har voldelige gjenger i Kristiansand. Hortemo vil heller ikke anslå hvor mye av volden som blir begått av mennesker med utenlandsk opprinnelse.

Han viser til at politiet ikke fører statistikk over etnisitet eller nasjonalitet i sine saker. Samtidig legger Hortemo til at en i gjengsammenheng også kan snakke om både første og andre generasjonsinnvandrere, som altså har norsk statsborgerskap.

— Denne helga var det flere med annen etnisk opprinnelse som var involvert i voldssaker. Vi er generelt forsiktig med å uttale oss om enkelte helger eller korte tidsperspektiv, presiserer politistasjonssjefen.

MC-klubber

Politiet har heller ikke statistikk over hvor mye av volden som er relatert til gjenger, og Hortemo viser til at også her blir mennesker dømt individuelt. På spørsmål om vold relatert til gjenger er Hortemo rask til å bringe opp de såkalte énprosent mc-klubbene.

— Vi følger med disse grupperingene av organisert kriminalitet, og har fokus på dem hele tiden. Vi er redde de skal få etablere seg og markere seg tydeligere enn det de har gjort til nå, kommenterer Hortemo.

Hortemo vil ikke si noe konkret om andre gjenger eller grupperinger politiet har fokus på.

Nguyen og Olsen sier det er sjeldent de ser mc-gjenger på byen, og opplever ikke bråk med disse. Hortemo bekrefter at mc-gjengene ikke var spesielt synlige i bybildet denne helga.

— Denne helga var det bare en tilbakemelding om disse på byen, men for oss utgjør de en del av det totale voldsbildet. De står bak mye alvorlig kriminalitet, som narkotika og torpedovirksomhet, sier Hortemo.