LILLESAND: De står der de står, tilsynelatende fastgrodd. Noen med innekledde hjul, noen med terrasse både foran og bak, og noen på plasser de umulig kan ha ankommet på egne hjul.
De fleste av dem vi så, på vårt streif til den nesten folketomme campingplassen i Høvågs skjærgård, brukte hjulene som grunnmur.
Sånn sett har plassen gradvis endret status fra campingplass til hyttegrend.
Ikke heter det ikke campingplass, heller. Nå er det feriesenter som gjelder.
Endring
Fortelt er heller ikke hva det var, med klirrende stenger og blafrende seilduker med glidelåser som kilte seg fast over vått gress.
Nå handler det om spikertelt med spikrede gulv. I praksis er de hytter, de også, med velpleide hageflekker rundt.
Som hos Ishmi Bøhn og hennes barn Kari og Arvid og tre hunder, de eneste såkalte campinggjestene som frekventerte Skottevik den andre fredagen i september, bortsett fra noen tyske fiskere og barn på leirskole, med tilhold i Slurkeskåla like ved.
— Her er varmekabler i gulvet og spotlight i taket og alt vi trenger, opplyser Bøhn, som i neste setning forklarer hvorfor hun ganske spontant punget ut med 270.000 kroner for en base 80 mil hjemmefra.
— Vi falt pladask for Sørlandet. Etter tre dagers camping, så vi at denne vogna og dette forteltet sto for salg. Vi slo til og kjøpte. Siden har vi vært her, opplyser Bøhn, om det som skjedde for snart to måneder siden.
Familien Bøhn bosatt i Bøverdalen i Jotunheimen, men vurderer sterkt å gjøre helårssørlendinger av seg.
Vil abonnere
— Vi dro hit i sommer for å se Kaptein Sabeltann og Dyreparken, og ble så forelsket i landsdelen at jeg vil abonnere på Fædrelandsvennen. Nå venter vi bare på en bestilt sofa. Og det er helt greit, for ingen av oss haster med å reise hjem, opplyser Ishmi Bøhn, opprinnelig fra Oslo.
Nå er hun, barna og hundene som nevnt alene blant de 155 hyttevognene på selve campingområdet, som stenges av 30. september og åpnes igjen 1. april.
Men i Slurkeskåla er det liv hele året.